LEDER

Dagbladet mener:

Må reagere på Kinas undertrykkelse

De siste restene av demokratiske rettigheter blir nå knust i Hongkong. Verden må si fra.

GIKK AV: De andre opposisjonsmedlemmene i den lovgivende forsamlingen i Hongkong gikk av etter at fire medlemmer var blitt diskvalifisert for ikke å være tilstrekkelig patriotiske. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB Scanpix.
GIKK AV: De andre opposisjonsmedlemmene i den lovgivende forsamlingen i Hongkong gikk av etter at fire medlemmer var blitt diskvalifisert for ikke å være tilstrekkelig patriotiske. Foto: Tyrone Siu / Reuters / NTB Scanpix. Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Det overrasker ingen, men det er like fullt skremmende og tragisk: Kina er i ferd med å stramme grepet ytterligere om Hongkong, og strupe det siste innbyggerne har av demokratiske rettigheter. Denne uken ble fire opposisjonelle politikere og demokratiforkjempere «diskvalifisert» fra bystatene lovgivende forsamling, med den begrunnelse at de ikke var tilstrekkelig patriotiske.

Diskvalifiseringen kom etter at Beijing på onsdag vedtok en lov som tilsa at ingen kunne sitte i forsamlingen hvis de støttet uavhengighet for Hongkong, nektet å anerkjenne Beijings autoritet eller på noen måte «satte nasjonal sikkerhet i fare». Aksjonen mot de fire opposisjonspolitikerne fikk de gjenværende opposisjonspolitikerne til å gå av i protest.

Dette fremstår som spikeren i kista for restene av demokratisk styre i Hongkong, selv om disse i praksis har vært satt ut av spill siden i sommer, da Beijing strammet inn sikkerhetslovene og gjorde det mulig for politiet å slå ned på nær sagt hvem som helst som er uenig med partiets offisielle linje. Opposisjonen har da heller ikke hatt mye makt, annet enn til å trenere og forsøke å skape oppmerksomhet om nye lover og grep som innskrenker borgernes rettigheter ytterligere. Nå er denne muligheten også borte.

Da Hongkong ble overgitt fra Storbritannia til Kina i 1997, var et av vilkårene at Hongkong skulle beholde grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og trykkefrihet i femti år, frem til 2047. Men siden den gang har et stadig mer autoritært Kina kommet med den ene innskrenkingen etter den andre av disse frihetene.

Det er betegnende at de mest dramatiske grepene har kommet det siste halvåret, mens coronapandemien har gjort det vanskeligere for borgerne å demonstrere og vanskeligere for internasjonal presse å dekke begivenhetene. Det er nok heller ikke tilfeldig at de siste tiltakene kommer i en uke da alles blikk er rettet i motsatt retning, mot presidentvalget i USA. Men både presse og politikere må være årvåkne og klare i fordømmelsen av det som skjer.

Det norske utenriksdepartementet har uttrykt bekymring over utviklingen den siste uken og bedt Kina om å gjøre om på lovendringen. Det er på sin plass, og departementet kunne godt brukt sterkere ord, selv om det naturligvis ikke kommer til å monne. Forslaget fra nestleder i utenrikskomiteen Michael Tetzschner (H) om å tilby politisk asyl til demokratiforkjempere fra Hongkong bør også tas på største alvor. Det er mange uretter i verden vi ikke skal tåle så inderlig vel, og dette er en av dem.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer