Et av de siste lovforslagene som den forrige regjeringen sendte ut på høring, har nå fått grundig slakt av en rekke sentrale høringsinstanser.

Med god grunn. Forslaget går ut på å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) rett til å lage hva norske borgere har skrevet i kommentarfelt og i sosiale medier, i 15 år.

Høringsfristen gikk ut fredag før helga. Datatilsynet er sterkt kritisk, og konstaterer i en pressemelding at dette lovforslaget vil endre PSTs rolle i det norske samfunnet: «Forslaget innebærer at PST går fra å være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkret angitte straffbare handlinger, til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere.»

Endringen lyder teknisk, men har vidtrekkende konsekvenser. I en artikkel forrige uke oppsummerer nettstedet Rett24 godt essensen i lovendringen: Hovedpoenget i lovendringen er at den vil gi PST hjemmel til å lagre «åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål», uavhengig av sikkerhetsmekanismene i politiregisterloven §§ 6 og 7. Disse paragrafene stiller blant annet krav om at det som lagres, skal ha et relevant formål, og bare i særlige tilfeller gjelde politisk, religiøs eller annen organisasjonstilhørighet

Lovendringen åpner altså portene for svært omfattende overvåkning av alle nordmenn, også politiske holdninger.

Avtroppende direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet serverer en slående sammenlikning med hvordan PSTs nye overvåkningsmulighet ville ha fungert i en fysisk virkelighet: «(Det) vil det være som om de fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter og hva de sa, alle som deltok i demonstrasjoner med hvilken plakat de holdt og alle som ytret seg blant venner og likesinnede».

I Datatilsynets personvernundersøkelse 19/20 svarer hele 16 prosent at de har unnlatt å delta i et kommentarfelt eller i sosiale medier fordi de frykter at myndighetene kan få tilgang til informasjonen.

Likevel inneholder ikke lovforslaget utredninger av verken personvernkonsekvenser, eller av den potensielt nedkjølende effekten på ytringsfriheten.

I seg selv er det nok til å sende lovforslaget tilbake, eller å legge det helt nederst i en skuff.

Også Advokatforeningen, og EOS-utvalget, som skal føre kontroll med de hemmelige tjenestene, har sterke innvendinger mot lovforslaget.

Advokatforeningen mener lovendringen vil bety at det er «opp til PST å avgjøre hvorvidt innsamlingen skjer i tråd med etterretningsformålet», og at «en så vid formålsbeskrivelse innebærer i praksis ingen begrensning for PST»

Disse klare tilbakemeldingene kan ikke Justisdepartementet og regjeringen Støre se bort fra. Lovendringen, slik den er foreslått nå, vil være en justispolitisk skandale.