LEDER

Voldsofferstatning:

Må stoppes i Stortinget

Forslaget svekker voldsofres rettigheter.

INTENSJONEN ER FLOTT: Justis- og beredskapsdepartementet, her ved ansvarlig statsråd Monica Mæland, vil at personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen og har fått henlagt sakene, må gå til sivilt søksmål. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
INTENSJONEN ER FLOTT: Justis- og beredskapsdepartementet, her ved ansvarlig statsråd Monica Mæland, vil at personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen og har fått henlagt sakene, må gå til sivilt søksmål. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Intensjonen er flott. «Foreslår bedre erstatningsordning for voldsutsatte» heter det i regjeringens pressemelding om forslaget til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. Lovforslaget, som nå er på høring, er ment å gi en enklere ordning og raskere utbetaling av erstatning. Dagens ordning er tungvint og treig, og vi støtter endringer som kan forbedre den.

Dessverre: Forslaget svekker voldsutsattes rettigheter, heller enn å styrke dem. Den nye ordningen skal nemlig knytte utbetaling av erstatning til fellende dom i saken. I tillegg vil regjeringen innføre en søknadsfrist som vil gjøre mange søknader foreldet over natta.

Lovforslaget skal gi rett til direkte utbetaling når noen dømmes til å betale erstatning. I dag tar det altfor lang tid fra noen søker til de får erstatning, så en slik automatisering er bra. Men hvis retten til erstatning knyttes til fellende dom, vil svært mange voldsofre miste rettigheter. Mer enn halvparten av anmeldelsene for mishandling i nære relasjoner blir henlagt på grunn av manglende bevis. Spesielt vold og overgrep mot barn under 16 år ender sjelden med fellende dom, en lovendring vil derfor ramme mishandlede barn særlig hardt. Justis- og beredskapsdepartementet vil at personer som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen og har fått henlagt saken på grunn av bevisets stilling eller strafferettslig foreldelse, må gå til sivilt søksmål. Kun en fellende dom skal gi mulighet for å få erstatning. Det vil være en enorm påkjenning for allerede utsatte mennesker.

Barn som er utsatt for vold og overgrep vil også rammes av en meldefrist, i lovforslaget satt til tre måneder etter at en mindreårig har blitt 18 år. I gjennomsnitt tar det et menneske 17 år før det første gang fortelle andre om et seksuelt overgrep. Tall fra SSB viser at de fleste tilfeller av familievold og volds- og seksuallovbrudd anmeldes etter kort tid, mens mishandling i nære relasjoner og flere typer seksuelle overgrep mot barn ikke anmeldes før lenge etterpå. Dette er dype traumer som ofre bærer med seg gjennom hele livet.

Voldsoffererstatning er et viktig signal fra samfunnet som tar ofrene på alvor og gir dem oppreisning. Å forebygge og behandle traumer har stor samfunnsmessig verdi. Det arbeidet bør ikke svekkes. Vi håper regjeringen tar til seg de mange innspillene som kom før høringsfristen gikk ut fredag. Hvis ikke må forslaget stoppes i Stortinget.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer