KOMMENTARER

Tyrkisk valg

Må sultanen abdisere?

Erdogan kan faktisk tape valget i Tyrkia, skriver Jan-Erik Smilden

SOM EN SULTAN; President Recep Tayyip Erdogan sammen med kona Emine i sitt rette element, under en parade der soldater er kledd ut som osmanske janitsjarer. Foto: Reuters/NTB
SOM EN SULTAN; President Recep Tayyip Erdogan sammen med kona Emine i sitt rette element, under en parade der soldater er kledd ut som osmanske janitsjarer. Foto: Reuters/NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

-Det eneste jeg ønsker å se fra valgurna, er president Erdogans døde kropp. Vår sjel er tatt fra oss. Vi har ikke bruk for ham.

Kraftsalven kommer fra den 68 år gamle bestemora Fethiye Keklik i en samtale med BBCs utsendte medarbeider i Antakya i det sørlige Tyrkia, en av byene som ble hardest rammet under jordskjelvet for tre måneder siden.

På søndag har Fethiye tenkt å brenne stemmeseddelen sin i valglokalet foran valgfunksjonærer og politi. Så får vi se hvordan det eventuelt går i et land der menneskerettighetene har dårlige kår.

Valget er det mest spennende i Tyrkias nyere historie. Sultan Recep Tayyip Erdogan har styrt i tjue år, nesten like lenge som sin presidentkollega i Russland, tsar Vladimir Putin. I løpet av de siste åra har Erdogan mistet popularitet, men har klart å holde på makta takket være en trofast velgerskare av troende muslimer, ikke minst på landsbygda, fattige og en del folk fra den mer religiøse middelklassen.

Erdogan vant en relativ knapp valgseier i 2018, men nå kan han faktisk tape. Han leder et land som er i store økonomiske vanskeligheter sjøl om inflasjonen har gått ned fra 85 prosent i fjor til offisielt 50 prosent i år. Jordskjelvet i februar kostet titusener av liv, og Erdogan fikk mye kritikk både fordi myndighetene reagerte for dårlig og for seint og fordi det ikke var blitt gjort nok for å stanse ulovlig boligbygging, noe som førte til at hundrevis av blokker raste sammen.

Mange i de jordskjelvrammede områdene er fremdeles rasende på Erdogan, men det finns også et stort antall som ikke kritiserer ham, men legger skylda på skjebnen.

Som mange israelere er også en stor del tyrkere bekymret over dårlige kår for demokratiet i sitt hjemland.

Erdogan er 69 år, motkandidaten Kemal Kilicdaroglu 74. Det er altså de eldre menns valg. Men Kilicdaroglu lover å slippe de unge til.

Det har vært svært jevnt på meningsmålingene. Onsdag ble det offentliggjort en måling der Kilicdaroglu leder med fem prosent.

Opposisjonskandidaten er en kjedelig, men traust politiker. Han er økonom og har sin bakgrunn i byråkratiet og ledet landets trygdevesen på 1990-tallet. Som leder av Det republikanske folkepartiet, CHP, grunnlagt av Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Atatürk, har han stått i spissen for den tyrkiske opposisjonen siden 2010.

Nå går han til valg som leder av Den nasjonale alliansen, bestående av seks politiske partier, blant dem nasjonalistpartiet IYI, som har brutt ut av det ultranasjonslistiske partiet, MHP, støttespiller til Erdogan. Kilicdaroglu lover en ny økonomi, et bedret forhold til Vesten og mer respekt for menneskerettighetene. Blant annet vil han gi de 150 000 lærere, politifolk og byråkrater som mistet jobben etter det angivelige kuppforsøket mot Erdogan i 2016, jobbene tilbake. Han lover også at de som ble dømt for deltakelse, skal få sakene sine opp igjen. Alle disse hadde på en eller annen måte tilknytning til han som ble utpekt som mannen bak kuppforsøket, Fetullah Gülen. For å miste jobben, var det nok å ha en konto i en av bankene Gülen kontrollerte.

Kilicdaroglu tilhører den religiøse sjiainspirerte minoriteten alaviene, som trolig utgjør femten-tjue prosent av Tyrkias befolkning. Aleviene, som står på Erdogans shitliste, vil gi Kilicdaroglu viktige stemmer.

Det er 64 millioner stemmeberettigede i Tyrkia, og det spås rekordframmøte søndag. Fem millioner er førstegangsvelgere, og meningsmålingene indikerer at et flertall av de unge går til opposisjonen. Trolig vil verken Erdogan eller Kemal Kilicdaroglu få over femti prosent av stemmene i første valgomgang, og da blir det en ny runde to ei uke seinere. Men det skjer ting i valginnspurten. Flere ledere for det kurdiske partiet HDP har bedt partiets velgere stemme på Kilicdaroglu. Erdogans foreløpig siste valgutspill er å love alle offenlig ansatte 45 prosent høyere lønn hvis han blir gjenvalgt.

Man må ikke glemme at dette også er parlamentsvalg, og her viser meningsmålingene at Erdogans AKP-parti vil vinne. Blir Kilicdaroglu president, er dette ikke noen katastrofe for ham. Erdogan har nemlig sørget for at presidentembetet er blitt så styrket at parlamentarikerne har mistet mye av sin innflytelse.

Så om Erdogan taper, møter han altså seg sjøl i døra. Men vil han finne seg i et nederlag? Mange husker kommunevalgene i Istanbul i 2019 da Erdogans kandidat tapte hårfint mot opposisjonskandidaten Ekrem Imanoglu. Da underkjente Tyrkias øverste valgråd, som stort sett består av folk plukket ut av Erdogan, resultatet, og det ble nyvalg. Det vant imidlertid Imanoglu med klar margin.

Blir det endelige resultatet jevnt, tror mange observatører at historien fra 2019 kan gjenta seg.

Blir det derimot en overlegen seier til Kilicdaroglu vil det bli vanskeligere for Erdogan å gjøre noe.

Men det er nesten som man synes synd på mannen. Han har bygd seg det rene sultanpalass i Ankara, inspirert av osmansk kunst og kultur og med ett tusen rom. Her han han vært herre og mester siden 2014.

Nå kan det være slutt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer