LEDER

Må ta grep

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner må være konkret, og den må komme med penger.

AVVIK I ALLE KOMMUNER: Norge oppfyller verken krisesenterloven eller Istanbul-konvensjonen fullt ut. Justisminister Monica Mæland jobber med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
AVVIK I ALLE KOMMUNER: Norge oppfyller verken krisesenterloven eller Istanbul-konvensjonen fullt ut. Justisminister Monica Mæland jobber med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

156 norske kvinner og 19 menn er drept av partneren sin de siste 20 åra. At de ble utsatt for vold, var i de fleste sakene kjent for politiet før drapene skjedde. Pandemien har internasjonalt ført til en sterk økning av vold i nære relasjoner, samtidig har det vært vanskeligere å oppdage når folk har vært hjemme og ikke på skole og arbeid. Det er opplagt at vi gjør noe galt.

Sist torsdag presenterte Likestillings- og diskrimineringsombudet en ny rapport om kommunenes arbeid mot vold i nære relasjoner, som ombudet har bestilt fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten er nedslående lesning.

Fra før vet vi at finansieringen av krisesentrene varierer sterkt fra kommune til kommune. NKVTS har undersøkt hvordan kommunene jobber for å oppfylle sine lovpålagte plikter og har funnet avvik i alle kommuner. Norge oppfyller verken krisesenterloven eller Istanbul-konvensjonen fullt ut.

Hvor god hjelp et voldsoffer får, avhenger av hvor man bor. Det er store variasjoner mellom kommunenes innsats mot vold og overgrep. Noen av dem som trenger hjelp mest, får også minst hjelp. Alle kommunene har utfordringer med å gi spesielt risikoutsatte et krisesentertilbud – særlig rusbrukere, utsatte med funksjonsnedsettelse og minoritetsgrupper. Mange kommuner mangler også et fullverdig krisesentertilbud for menn med barn. Bare fire av sju politiråd nevner vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Og bare tre av sju kommuner har aktive handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Ingen av kommunene tilbyr brukerne en individuell plan for samordning av tjenester, selv om det er en lovpålagt oppgave.

Dette er ikke godt nok.

Regjeringen må ta grep. En ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner var ventet denne uka, men kommer sannsynligvis først etter sommeren. Stortinget har bedt regjeringen spesielt sikre at krisesentrene ikke skal ta egenbetaling. Likestillings- og diskrimineringsombudet har lenge bedt om en plikt for kommunene til å utarbeide egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Ombudet har også etterlyst blant annet øremerkede midler til kommunenes arbeid, og økte ressurser til politiet.

Mange gode forslag er tidligere lagt i skuffen uten finansiering. Den kommende handlingsplanen mot vold i nære relasjoner må være konkret, og den må komme med penger. Videre forskning kan lede til bedre tiltak. Men vi vet allerede mer enn nok til å slå fast at det haster.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer