DEBATT

Norsk klimapolitikk

Må ut av tåkeheimen

Norsk klimapolitikken har vært brolagt med falske mål.

NY POLITIKK: - Alle regjeringer har beskyttet oljesektoren mot klimatiltak. Ikke klimaet mot oljesektoren, skriver Rasmus Hansson (MDG), . Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
NY POLITIKK: - Alle regjeringer har beskyttet oljesektoren mot klimatiltak. Ikke klimaet mot oljesektoren, skriver Rasmus Hansson (MDG), . Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jeg vegrer meg for å tenke på hvordan barnebarna mine får det. Jeg vet for mye om hva klimaendringene betyr for kloden de arver. Det er fint at mange nå ser klimaproblemets alvor. Og synd det har fått gå så langt. Men nå tror jeg det skjer noe. Nå tvinges klimapolitikken ut av tåkeheimen og inn i virkeligheten.

Da Stortinget i 2014 vedtok Grunnlovens nye miljøparagraf 112 trodde jeg, som stortingsrepresentant, at jeg var med på en historisk endring. Nå vurderer Høyesterett om regjeringen har brutt § 112, fordi regjeringen vil hente millioner av oljefat ut av Barentshavet. Den olja vil øke mengden CO2 i atmosfæren, og dermed den globale oppvarmingen. Det er et faktum. Men regjeringen mener at vi som vedtok miljøparagrafen ikke tenkte på sånt. Vel, jeg tenkte I hvert fall på det.

Jeg var også med å foreslå en norsk klimalov. Den skulle erstatte en uklar og uforpliktende klimapolitikk med en så systematisk og forpliktende politikk som «vår tids største utfordring» krever. En klimalov ble vedtatt, men stortingsflertallet hadde vannet den ut til nesten ingenting. Det var ikke flertall for en lov som endret hovedgrepet i norsk klimapolitikk: Klimapolitikk skulle være uforpliktende, ugjennomsiktig, og utenlands.

Norsk klimapolitikk har vært brolagt med falske mål. Vi er vant til at klimapolitikk ikke gjelder oss. Alle regjeringer har snekret klimaforlik og løfter som ser ut som Norge skal kutte mye mer enn vi gjør i virkeligheten. Ingen regjeringer har gjennomført de klimafaglige anbefalingene fra fagdirektorat og utvalg. Alle regjeringer har beskyttet oljesektoren mot klimatiltak. Ikke klimaet mot oljesektoren.

Men nå blir klimaminister Rotevatn kanskje den aller første norske statsråd som når et klimamål, «30 prosent utslippskutt i 2020». Et strålende eksempel på norsk klimapolitikk. I virkeligheten betyr dette bare 5 prosent kutt, målt fra klimapolitikkens basisår 1990. Til sammenlikning har Sverige kuttet 30 prosent siden 1990 og EU rundt 25 prosent.

Rotevatns høyst relative klimasuksess er likevel viktig: Selv Norge begynner å få utslippene litt ned! Tiltak begynner å virke! Men takket være klimaloven viser samtidig et bortgjemt vedlegg i Klimadepartementets budsjett at dagens klimapolitikk slett ikke vil nå lovens mål på 40 prosent kutt i 2030. Regjeringen har kurs for bare 20 prosent kutt. En dårlig nyhet.

Men den gode nyheten er at nå kan alle se det. Klimapolitikken tvinges ut av tåka. Nå må vi diskutere hvordan vi skal nå Klimalovens kuttmål på 40 prosent EUs kuttmål på 55 prosent, og de minst 80 prosent som kreves for at verden ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere.

Hvis barnebarna mine skal få ei framtid vi kan tørre å tenke på, må klimapolitikken inn i virkeligheten. Fem grep vil få oss ut av tåka:

  1. 1. Grunnlovens miljøparagraf må få reell betydning: Hvis Høyesterett konkluderer med at nåværende § 112 ikke har betydning for oljevirksomhet, må paragrafen revideres og skjerpes.

  1. 2. Klimapolitikken må inn i hverdagen: Å kutte utslipp må inngå i varer, tjenester, priser, lover og regler. Å velge klimavennlig må bli nødvendig og lønnsomt for alle.

  1. 3. Klimaloven må bli forpliktende og øke målet: Hver statsråd må ha et forpliktende kuttmål for sin sektor. Norges kuttmål for 2030 må økes til EUs 55 prosent, helst 60 prosent.

  1. 4. En tidfestet overgangsplan fra olje og gass til et fossilfritt norsk næringsliv må vedtas: Norsk olje bidrar til en farlig global utvikling og bremser investeringer i fossilfritt norsk næringsliv. Arbeidsplassene dagens oljeansatte skal over i må skapes, med minst like store investeringer som oljesektorens koronapakke i 2020.


  2. 5. Klimapolitikken og naturpolitikken må kobles sammen: Klimaendringenes viktigste effekt er at de ødelegger natur, altså biologisk mangfold, økosystemer og leveområder. Det er forutsetningen for menneskelig velferd: Klima og natur, ikke klima eller natur.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer