KOMMENTARER

Valg i Frankrike

Macron fikk en dobbel ørefik

Velgerne i Frankrike har lagt bånd på makta til president Emmanuel Macron, som fikk refs på både venstre og høyre øre, skriver Einar Hagvaag.

BITTERT: President Emmanuel Macron vinker i regnet etter å ha avlagt stemme i valget søndag i Le Touquet, nord i Frankrike. . Foto: Ludovic MARIN / AFP / NTB
BITTERT: President Emmanuel Macron vinker i regnet etter å ha avlagt stemme i valget søndag i Le Touquet, nord i Frankrike. . Foto: Ludovic MARIN / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En æra er over for president Emmanuel Macron i Frankrike. Han mistet sitt reine flertall i Nasjonalforsamlinga i valget søndag. Det er et bittert nederlag bare to måneder etter å ha blitt gjenvalgt. Han forsøkte seg med et slags «meg eller kaos» i valgkampen. I så måte valgte velgerne «kaos».

I sine fem første år, hvor han og hans medspillere hadde reint flertall, kunne Macron ganske suverent få vedtatt det han ville. Og han opptrådte nesten eneveldig. Nå blir han nødt til å forhandle og overbevise framfor å påtvinge. Han må endre styreform.

I nederlaget ligger også noe som rammer det politiske grunnlaget for Macron og partiet hans, Republikken på Marsj (LREM). Det skal være «verken høyre eller venstre». Macron har stadig snakket om å regjere med venstre og høyre «på samme tid». Det blir ikke mulig lenger, gitt de parlamentariske styrkeforholdene. Til venstre finner han ingen å samarbeide med. Macron må søke støtte hos de konservative i Republikanerne (LR). Men de er svært motvillige. «Vi fortsetter i opposisjon», sa lederen, Christian Jacob, valgnatta. I alle fall kommer de til å selge støtten dyrt.

Sammen, valgforbundet til Macron, får 246 av de 577 setene i Palais Bourbon, og mangler altså 43 på å nå flertall. Nest størst er Ny Økologisk og Sosial Folkeunion (NUPES), som samler venstresida, med 142 seter. De konservative i Republikanerne (LR), som stilte sammen med et mindre parti, fikk inn 64 folkevalgte. På ytre høyre gjorde Marine Le Pen og Nasjonal Samling (RN) er brakvalg og vant 89 seter.

Dette varsler usikre og ustødige parlamentariske forhold. Noen snakker til og med om at Macron må oppløse Nasjonalforsamlinga og skrive ut nyvalg. Men det kan tidligst skje om et år. Trolig vil han i så fall vente til etter valget til Europaparlamentet i 2024.

Det historisk gode valget for RN overrasket til og med Le Pen. Hun får nå større gruppe enn de konservative i LR. Le Pen hevder med en viss rett å lede det største partiet i opposisjon. De partiene som inngår i NUPES på venstresida er hver for seg mindre enn RN. Det er ei demning som brast, den kalles «republikansk front». De som sviktet var Macron og mange av hans lagspillere i Sammen. Tidligere har han alltid stått for å stenge for ytre høyre i andre valgomgang av parlamentsvalget. Denne gang valgte han kynisk å vurdere valgkrets for valgkrets hvor RN sto mot NUPES. Foran andre omgang omtalte han NUPES og RN som omtrent like farlige. Kravet om å måtte få mer enn halvparten av stemmene i andre omgang for å bli valgt var ikke nok til å sperre for RN lenger.

NUPES nådde langt fra sitt mål om å gjøre lederen, Jean-Luc Mélenchon, til statsminister i Hôtel Matignon. Hans parti, Ukuelige Frankrike (LFI), oppnådde 72 seter. De Grønne (EELV) fikk valgt 27 av sine. Sosialistpartiet (PS) fikk 26 seter og Kommunistpartiet (PCF) fikk 12. De tre første av disse er store nok til å danne egne grupper, med de parlamentariske fordelene som dette gir. Mélenchon ber dem samle seg i ei gruppe, som hans eget parti da vil prege, men det spørs om de andre vil.

Venstresida oppnådde å bli nest størst i salen ved å til slutt samle seg. Men hvis vi sammenlikner med siste valg i 2017 har de fire partiene fått om lag like mange stemmer som de da fikk hver for seg. Spørsmålet er hva denne styrken skal brukes til, om de vil følge de parlamentariske spillereglene eller drive politisk gerilja mot Macron, som vel er den foretrukne stilen til Mélenchon. Men han stilte ikke til gjenvalg, så NUPES er uten leder i salen. De fire partiene er dessuten sterkt uenige om så viktige spørsmål som EU, NATO, krigen i Ukraina, kjernekraft og mere, så det blir vanskelig å holde sammen. Det er motstanden mot Macron som binder dem sammen. Derfor har ikke presidenten noe å hente på venstresida.

I tillegg til alle disse gruppene, kom det inn 48 folkevalgte på ymse lister på både høyre- og venstresida. Noen av disse kan slutte seg til de andre parlamentariske gruppene og endre styrkeforholdene litt.

Flere av de sterkeste støttespillerne til Macron og flere av statsrådene tapte i valget. De siste må da gå av taburettene. Det gjelder presidenten i Nasjonalforsamlinga, Richard Ferran, slått ut av den sosialistiske nykommeren, Mélanie Thomin. Den viktige statsråden for økologisk overgang, som skulle lede det grønne skiftet, Amélie de Montchalin, gikk også på et bittert nederlag. Statsminister Élisabeth Borne vant en knapp seier, og hennes framtid kan være usikker.

Demokratiet er i alvorlig krise i Frankrike. Bare 46,23 prosent av velgerne deltok i valget. I første valgomgang deltok ikke 75 prosent av de unge mellom 18 og 24 år, ifølge instituttet Ifop. Å senke stemmerettsalderen, som en drøfter i mange land, er et sikkert verktøy for å få ned valgdeltakelsen.

Frankrike har stupt ut i det uvisse, som avisa le Monde skriver. Samtidig trenger landet et handlekraftig statsstyre. Rett før valget rammet ei voldsom varmebølge landet og minnet folk på hvor sterkt det haster å gjennomføre det grønne skiftet og treffe tiltak for å redde klimaet. Det er krig og usikkerhet i Europa. Prisene stiger og sosiale tiltak er nødvendige. Macrons første fem år som president plagdes av utkantenes opprør med de gule vestene, pandemien og krigen i Ukraina. De neste fem åra har begynt med forvirring og i en politisk tåkeheim.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer