KOMMENTARER

Macron kan få en vrien utfordrer

President Emmanuel Macron i Frankrike må legge om strategien for å bli gjenvalgt. Han kan nemlig få en motstander som kan se ut som hans politiske søster, skriver Einar Hagvaag.

UTFORDRER: Valérie Pécresse ligger nå an til å bli den farligste motstanderen for president Emmanuel Macron i valget i april. Foto: AP / NTB / Michel Spingler
UTFORDRER: Valérie Pécresse ligger nå an til å bli den farligste motstanderen for president Emmanuel Macron i valget i april. Foto: AP / NTB / Michel Spingler Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da Valérie Pécresse overraskende 4. desember ble valgt av de konservative i Republikanerne (LR) som deres kandidat til å bli Frankrikes president, gikk det etter hvert opp for president Emmanuel Macron og hans krets hva slags nye utfordringer de må møte. Macron har ennå ikke villet erklære ønske om gjenvalg, han forsøker ennå å være presidenten for alle før han går til valgkamp, men han venter bare på rett øyeblikk, som er viktig å velge.

KASTET EGG: Frankrikes president Emmanuel Macron ble kastet et egg på under et besøk i Lyon, mandag 27. september 2021. Video: LYONMAG.COM / KameraOne. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

I 2017 vant Macron klart valget mot Marine Le Pen fra Nasjonal Samling (RN) på ytre høyre. Inntil nylig pekte alle meningsmålinger mot en omkamp mellom disse to i april. Både på den konservative høyresida og på venstresida hersket splid og uro. Da ville Le Pen trolig komme på andreplass i første valgomgang og gå til andre. Macron ville få en taktisk sett grei motstander. Venstresida ville stemme mot Le Pen i andre omgang. Macron har derfor taktisk fridd til høyre mot de konservative for å få deres stemmer mot Le Pen.

Så dukket Eric Zemmour med sitt nye parti Gjenerobring opp på ytterste høyre fløy og preget politikkens dagsorden med sitt hat mot muslimske innvandrere. Men han splittet ytre høyre. Desto bedre så dette ut for Macron, men bare kanskje. Zemmour kan ta stemmer fra Le Pen og svekke henne i første valgomgang. Derimot samler nok disse velgerne seg i andre omgang. Men hva hvis Zemmour svekker Le Pen så mye at hun ikke går videre til andre omgang?

Fra Nicolas Sarkozy gikk av som president etter valgnederlaget mot François Hollande fra Sosialistpartiet (PS) i 2012, har det bare vært rot og rør i det konservative gaullist-partiet, som etter flere skifter av navn er døpt Republikanerne. Pécresse forlot partiet i 2019 fordi lederne leflet med ytre høyre, men vendte tilbake i fjor. Lederne har vært uenige om hvordan de skal svare på Zemmour. I første omgang av deres primærvalg tapte to tungvektere som Xiaver Bertrand og Michel Barnier, sjefforhandleren for EU i basketaket om britisk utmelding. I andre omgang vant Pécresse over Eric Ciotti, som politisk la seg tett opptil Zemmour.

Nå ser LR ut til å stå samlet bak Pécresse som deres fanebærer. Da blir det mye vanskeligere for Macron å fiske konservative stemmer. Og hun har skutt i været på meningsmålingene til 17 prosent oppslutning mot 24 prosent for Macron i siste måling før jul i avisa Le Monde. Le Pen og Zemmour ligger begge på 14,5 prosent. For venstresida finnes intet håp så lenge den er delt i tre. Pécresse ligger an til å bli en vanskelig motstander for Macron i andre valgomgang.

Hindrene for å innta Élysée-palasset kommer i tilsynelatende bakvendt rekkefølge for Pécresse; det vanskeligste var trolig å vinne valget i partiet LR. Nest vanskeligst blir første valgomgang, der hun må være blant de to som får flest stemmer for å gå videre til andre omgang. Det ligger hun an til nå. Det ser ut til å bli henne mot Macron. Enkelte analytikere tror det blir hennes letteste kamp, fordi det finnes en utbredt misnøye med Macron. Ei måling fra instituttet Elabe i desember ga Pécresse 52 og Macron 48 prosent. Men dette er usikkert.

Pécresse tilhører den moderate og sosiale fløyen i partiet, som identifiserer seg med tidligere president Jacques Chirac. Hun har kalt seg «to tredeler Angela Merkel og en tredel Margaret Thatcher». Ideologisk er Macron litt mer liberal, hun litt mer konservativ. Hun har nokså lik bakgrunn som Macron; de er begge utdannet ved École Nationale d'Administration (ENA), veksthuset for ledere i landets styringsverk.

Macron tjente som statsråd under president Hollande fra PS. Men han har som president hentet statsministere og andre statsråder fra LR. Hun kunne godt ha tjent ham som regjeringssjef eller på en annen post. Mot Pécresse kan Macron heller ikke spille på erfaring fra statsstyre. Hun har vært statsråd under presidentene Chirac og Nicolas Sarkozy. Og i seks år han hun vært president i den folkerikeste landsdelen i landet, Île-de-France, som omfatter Paris og omegn.

Det som kan endre dette bildet, er, hvis venstresida, mot formodning, kan klare å samle seg om et politisk program og en kandidat i løpet av januar. Da kan de samle drøyt 20 prosent av stemmene i første valgomgang, ifølge målinger, og skape litt spenning.

Uansett har Macron fått det vanskelig. Hvis han legger seg lenger til høyre for å motstå Pécresse, spørs det om mange velgere gidder å stemme for å velge mellom de to som de oppfatter som om lag like langt til høyre. Frankrike overtok det halvårlige presidentskapet i EU, som går på omgang. ved årsskiftet. Emmanuel Macron har store ambisjoner om å lede EU videre og overta den plassen i EU som Angela Merkel forlot da hun gikk av som forbundskansler i Tyskland. Men da må han først bli gjenvalgt, fordi all utenrikspolitikk er først innenrikspolitikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer