Da Valérie Pécresse overraskende 4. desember ble valgt av de konservative i Republikanerne (LR) som deres kandidat til å bli Frankrikes president, gikk det etter hvert opp for president Emmanuel Macron og hans krets hva slags nye utfordringer de må møte. Macron har ennå ikke villet erklære ønske om gjenvalg, han forsøker ennå å være presidenten for alle før han går til valgkamp, men han venter bare på rett øyeblikk, som er viktig å velge.

I 2017 vant Macron klart valget mot Marine Le Pen fra Nasjonal Samling (RN) på ytre høyre. Inntil nylig pekte alle meningsmålinger mot en omkamp mellom disse to i april. Både på den konservative høyresida og på venstresida hersket splid og uro. Da ville Le Pen trolig komme på andreplass i første valgomgang og gå til andre. Macron ville få en taktisk sett grei motstander. Venstresida ville stemme mot Le Pen i andre omgang. Macron har derfor taktisk fridd til høyre mot de konservative for å få deres stemmer mot Le Pen.

Så dukket Eric Zemmour med sitt nye parti Gjenerobring opp på ytterste høyre fløy og preget politikkens dagsorden med sitt hat mot muslimske innvandrere. Men han splittet ytre høyre. Desto bedre så dette ut for Macron, men bare kanskje. Zemmour kan ta stemmer fra Le Pen og svekke henne i første valgomgang. Derimot samler nok disse velgerne seg i andre omgang. Men hva hvis Zemmour svekker Le Pen så mye at hun ikke går videre til andre omgang?