KOMMENTARER

Frankrike:

Macron mot Le Pen igjen?

Frankrike synes delt mellom Emmanuel Macron og Marine Le Pen, men overraskelser kan ikke utelukkes i landets nye politiske landskap, skriver Einar Hagvaag.

VALGKAMP: President Emmanuel Macron tok et glass ved et bord utendørs i Nevers, idet Frankrike åpnet litt opp, åpenbart som et ledd i den politiske kampen foran neste års valg. Foto: Thibault Camus / AFP NTB
VALGKAMP: President Emmanuel Macron tok et glass ved et bord utendørs i Nevers, idet Frankrike åpnet litt opp, åpenbart som et ledd i den politiske kampen foran neste års valg. Foto: Thibault Camus / AFP NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det politiske jordskjelvet som rammet Frankrike i presidentvalget i 2017 endret det politiske landskapet ikke bare midlertidig, men varig. Mindre enn et år før landet igjen skal velge president, i april og mai 2022, er en slags valgkamp i gang, mens coronaviruset preger samfunnet og det politiske livet. Etter alle solemerker blir det en gjentakelse av 2017: I andre valgomgang går det mot et nytt oppgjør mellom sittende president Emmanuel Macron og Marine Le Pen.

Macron har drevet sitt parti, Republikken på Marsj (LRM), som opprinnelig skulle være «ikke høyre, ikke venstre», altså et mellomparti, steg for steg mot høyre. Le Pen strevde før valget i 2017 med å «avdiabolisere» sitt parti Nasjonal Samling (RN), på ytre høyre. Nå driver hun med å gjøre det borgerlig «respektabelt» og stuereint. Oppgjøret mellom de to blir da et indre høyre mot et ytre høyre som har vasket vekk sine verste utvekster.

SINT: Frankrikes president Emmanuel Macron kjeftet på israelske politibetjenter da han var på besøk i gamlebyen i Jerusalem. Konfrontasjonen oppstod ved inngangen til Saint Anne-kirken, da israelske sikkerhetsfolk trengte seg forbi Macron og hans følge. Video: Hadrien Bect via Storyful Vis mer

Flere politiske analytikere vil ikke utelukke en seier for Le Pen. Ved siste landsdekkende valg i Frankrike, til EU-parlamentet i 2019, fikk RN flest stemmer. Le Pen som fransk president, ville ryste EU. Men det ville særlig ryste Frankrike, og store grupper avviser henne. Velgerne stemmer i første valgomgang på den de liker best og i andre mot den de misliker mest.

Velgerne har, i en svært omfattende undersøkelse (med 10 000 svar), som ble offentliggjort i avisa Le Monde, sagt hva som er viktigst nå (prosentvise svar i parentes): Epidemien (41), kjøpekraft (30), miljøvern (28), lov og orden (25), helsevesenet (25) og innvandring (24). Macron må altså først og fremst ta seg av epidemien, noe som henger sammen med å bedre helsevesenet og få økonomien i gang igjen for å bedre folks kjøpekraft. Fanesakene til Le Pen, som innvandring og lov og orden, kommer litt lenger ned på lista. Miljøvern er heller ikke hennes sterkeste side.

I 2017 kom for første gang ingen av de to partiene som hadde styrt Frankrike fra 1958 videre til andre valgomgang med sine kandidater. Før valget var det nærmest borgerkrig blant de konservative Republikanerne (LR). Sosialistpartiet (PS) var splittet i tre. Begge partiene ligger ennå med alvorlige skader, overkjørt av Macron.

I den nevnte store undersøkelsen sier 25, 27 og 29 prosent at de vil stemme på Macron i første valgomgang, alt etter hvem som deltar av de konservative. Le Pen får 26, 27 og 28 prosent støtte. De to ligger langt foran alle andre. I 2017 fikk Macron 24,01 og Le Pen 20,01 prosent i første omgang. I andre omgang ligger Macron nå an til å vinne med 57 prosent mot 43 for Le Pen, mens det endte 66,1 mot 33,9 prosent i 2017.

De konservative står delt mellom tre håpefulle, Xavier Bertrand, Valérie Pécresse og Bruno Retailleau. De to første er faktisk utmeldt av LR. Konservative får 16 prosent støtte ved å stille med Bertrand, 11 med Pécresse og 8 med Retailleau. Ingen av dem vil da gå videre. Nå kan det se ut som om Michel Barnier, som ledet forhandlingene for EU med britene, også vil melde seg på.

Macron har vært flink til å fiske moderate i LR; han har hentet to statsministere, Édouard Philippe og Jean Castex, og en finansminister, Bruno Le Maire, derfra. Nylig meldte også Christian Estrosi, ordføreren i Nice, seg ut av LR. Han hadde inngått en avtale med Macron, der LRM ikke skulle delta i valget i landsdelen i Provence-Alpes-Côte d’Azur neste måned for å stenge veien for partiet til Le Pen. Estrosi smalt igjen døra da partiet ikke godtok avtalen ; «partiet er tatt som gissel» av en høyrefløy som ikke vil bekjempe Le Pen med alle midler, klagde han. LR skrever smertelig, mellom velgerne nær Le Pen og nær Macron; en fløy er redd for å bli slukt av Macron og LRM.

Venstresida er minst like hjelpeløs. I PS er det ingen avklaring. Fremst ligger Anne Hidalgo, ordføreren i Paris, med 8–9 prosent oppslutning. Hun vil vente til høsten med å avgjøre om hun skal stille opp. Yannick Jadot fra Europa Økologi – De Grønne (EELV) ligger høyere med 10 prosent. Spørsmålet er om de to kan enes om å stille med en felles kandidat for å samle venstresida. Hidalgo samarbeider med partiet i bystyret i Paris. De burde også få med seg Jean-Luc Mélenchon fra Det Opprørske Frankrike på ytre venstre, som får 8 prosent støtte. Men det er tvilsomt. Hidalgo minte 10. mai sosialistiske velgere om den lykkelige dagen 40 år tidligere da François Mitterrand inntok Elysée-palasset som den første sosialistiske presidenten og da venstresida sto samlet. Ja, dét var andre tider det!

Strategien til Macron har vært å splitte LR og få med seg flest mulig velgere derfra. LR vil «falle sammen som et korthus», har en av hans toneangivende rådgivere spådd. Men nå advarer andre blant de nærmeste rådgiverne: Hvis han ikke rekker ut venstre hånd, kan velgerne der svikte ham i andre runde, han må ikke ta dem for gitt. Høyrevrien til Macron har dessuten åpnet et stort og fritt landskap på venstresida. Med det overbevisende gjenvalget av Hidalgo som ordfører i juni 2020 i bakhodet, har disse strategene utpekt Hidalgo som «fare nummer 1», skriver Le Monde.

Overraskelser kan ikke utelukkes.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer