KOMMENTARER

Macrons uventede hovedmotstander

Frankrike er i demokratisk krise der et flertall ikke stemmer i valg, og presidenten har fått en motstander som han minst av alt ventet, skriver Einar Hagvaag.

KUNSTSTYKKE: Jean-Luc Mélenchon fra partiet Ukuelige Frankrike (LFI) har på kort tid klart å samle venstresida og står fram som president Emmanuel Macrons hovedmotstander. Det var ikke ytre venstre som Macron hadde ventet å kjempe mot. Foto: Denis Thaust / SOPA Images / Shutterstock / NTB
KUNSTSTYKKE: Jean-Luc Mélenchon fra partiet Ukuelige Frankrike (LFI) har på kort tid klart å samle venstresida og står fram som president Emmanuel Macrons hovedmotstander. Det var ikke ytre venstre som Macron hadde ventet å kjempe mot. Foto: Denis Thaust / SOPA Images / Shutterstock / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Nylig gjenvalgte president Emmanuel Macron i Frankrike har fått en overraskende hovedmotstander foran andre omgang av valget til Nasjonalforsamlinga søndag. Jean-Luc Mélenchon, lederen for Ukuelige Frankrike (LFI) på ytre venstre fløy, vil bli statsminister. Han vil forsøke å stanse de omfattende og omstridte reformene som Macron har planer om. Det var det ingen som forestilte seg så seint som etter president-valget i april.

I forspillet, i valgkampen og i de to valgene i år av president og parlament har det vært den ene overraskelsen etter den andre, som har tvunget Macron til å stadig legge om sin politiske strategi. I valget av president kjempet han mot ytre høyre, nå kjemper han mot ytre venstre. Men det har vært enda mer innfløkt.

MISFORNØYD: Plutselig regnet det tomater da president Emmanuel Macron møtte opp på et marked i Val d' Oise. Video: Twitter Vis mer

Da Anne Hidalgo, ordføreren i Paris, omsider var valgt til å stille for Sosialistpartiet (PS) som president-kandidat, kunne det se ut som en farlig utfordrer på indre venstre. Men hun klarte aldri å samle venstresida, og støtten til henne tok aldri av i meningsmålingene. I første omgang av president-valget i april fikk hun 1,74 prosent av stemmene, et aldeles ydmykende nederlag for henne og partiet.

Macron kunne imens samle tankene om sin foretrukne motstander, Marine Le Pen fra Nasjonal Samling (RN) på ytre høyre, den samme som i 2017, da han knuste henne. Men så dukket «oraklet» Eric Zemmour opp på ytterste høyre og suste oppover på meningsmålingene. Han samlet noen tilhengere til et parti som han kalte Gjenerobring og ville bli president. Desto bedre for Macron med ytre høyre i splid.

Le Pen bare overså Zemmour. I første omgang av president-valget fikk han 7 prosent av stemmene. Så tok han mål av seg til å bli opposisjonsleder. I første omgang av valget til Nasjonalforsamlinga, sist søndag, kom verken Zemmour eller noen andre fra partiet videre til andre, altså fullstendig nederlag.

Valérie Pécresse klarte etter hard kamp å bli utpekt til president-kandidat for de konservative Republikanerne (LR). Før jul gikk hun til værs på målingene og nærmet seg Macrons oppslutning. Strategene rundt Macron så straks en farlig utfordrer på indre høyre. Men etter årsskiftet kom en jamn nedtur. Hun endte med 4,8 prosent av stemmene, et bittert historisk nederlag for partiet.

Macron hadde utmanøvrert dem alle. Men nå blir det straks mer vanskelig for ham.

Marine Le Pen gjorde det forholdsvis godt i president-valget, med 23,15 prosent av stemmene i første valgomgang, om hun enn tapte. Men foran valget til Nasjonalforsamlinga har hun vært lite pågående. Hun har ikke tatt mål av seg til å bli verken statsminister eller leder for opposisjonen. RN fikk 18,7 prosent av stemmene i første valgomgang, en framgang fra 2017. Da vant partiet 8 seter, og søndag kan det vinne over 20, ifølge prognoser.

Den som har endret det politiske kartet fullstendig på få uker er Jean-Luc Mélenchon. Han sa han vil bli statsminister for å holde Macron i ørene med slagordet «Mélenchon til Matignon». Så klarte han å nærmest tvinge de motvillige i Sosialistpartiet (PS), De Grønne (EELV) og Kommunistpartiet (PCF) til samling i Ny Økologisk og Sosial Folkeunion (NUPES). Riktig nok gjorde han det godt med nesten like mange stemmer som Le Pen i president-valget, men hans parti Ukuelige Frankrike (LFI) ville aleine aldri favne vidt blant velgerne på venstresida. Ikke bare gir det flere mandater å stille opp samlet enn hver for seg, men det samler også flere stemmer.

I første valgomgang sist søndag fikk NUPES bare drøyt 21 000 færre stemmer enn Sammen, som er Macrons valgforbund. Når de 577 setene i Nasjonalforsamlinga skal fordeles søndag, er det lite trolig Macron får beholde det reine flertallet han har hatt til nå, men det er ikke umulig. Reint flertall krever 289 seter. Sammen får nok den største gruppa i salen. De kan få mellom 255 og 295 seter., ifølge en projeksjon i avisa Le Monde.

Mélenchon blir trolig ikke statsminister. Men NUPES ligger an til å bli den største gruppa i opposisjonen, med 150 til 190 medlemmer. Dette vil tvinge Macron til å søke støtte utenfor egne rekker og dermed sette grenser for hans handlefrihet. Trolig søker han hjelp fra de konservative, som ligger an til å få fra 50 til 80 seter.

Etter første valgomgang kom Macron og hans folk i knipe med et vanskelig valg. I 62 valgkretser står valget mellom NUPES og RN i andre omgang. Skal de stå på såkalt «republikansk front» og alltid kjempe mot ytre høyre? Ved å støtte ytre venstre støtter de i så fall sin hovedmotstander, Mélenchon. Men i 110 valgkretser trenger Macron støtte fra Mélenchon i kamp mot RN og Le Pen.

Valgkvelden sprikte folk fra Sammen i alle retninger. Roxana Maracineanu, tidligere statsråd, trenger sårt hjelp i andre omgang i sin valgkrets, og ba om «republikansk front» mot sin motstander fra NUPES, alt snudd på hodet altså. Undervisningsminister Pap Ndiaye var klar i sitt råd: «Ingen stemme må gå til Nasjonal Samling.» Alexandrine Pintus, som tapte i første omgang, vil stemme blankt i valget mellom RN og NUPES. Dagen etter forsøkte statsminister Élisabeth Borne å avklare kakofonien, fra sin valgkrets i Calvados: «Ingen stemme til RN. Og for NUPES, hvis det er en kandidat som ikke støtter de republikanske verdiene, som fornærmer våre politifolk, som krever å ikke støtte Ukraina, som vil ut av EU, da vil vi ikke stemme på denne.»

Mélenchon må ha gjort en tabbe. Han kunne ha blitt opposisjonsleder, men han stiller ikke til gjenvalg. Da er det åpent for kamp om å lede venstresida, som spriker kraftig i synet på EU, NATO, kjernekraft, Ukraina og annet. Dette kan gjøre det litt lettere for Macron.

Uansett, demokratiet er i krise. Valgdeltakelsen nådde en historisk bunn på 47,5 prosent.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer