KOMMENTARER

Makt er ikke moral

Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Sp) vil ha massekontroll på T-banen for å stanse vold med kniv. Det er en dårlig ide, skriver John O. Egeland.

RETTSSTATEN: Massekontroll av alle passasjerer på et T-banetog er åpenbart i strid med rettsstatens prinsipper, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
RETTSSTATEN: Massekontroll av alle passasjerer på et T-banetog er åpenbart i strid med rettsstatens prinsipper, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Justispolitikken i Norge handler i overveldende grad om å gi enkle svar på komplekse problemer. Tendensen er spesielt tydelig på tre områder: Kravene om høyere straffer, mer politi og flere inngripende politimetoder. Det er liten interesse for forskning og erfaring som viser at lengre fengselsstraff har liten eller ingen preventiv virkning. Eller at fengsel knapt har noen avskrekkende effekt på unge lovbrytere, men kan bidra til økt risiko for tilbakefall til kriminalitet. Forklaringen på dette misforholdet er dels ideologisk, men også strategisk. Å utvise kortsiktig handlekraft gir større avkastning i velgermarkedet enn kunnskapsbasert, human og langsiktig justispolitikk. Derfor har også Ap og SV tatt på seg tøfler i dette politiske rommet.

BOKBAD: Før bokbadet i Trondheim forteller den ferske Senterparti-politikeren Jan Bøhler om de sterke reaksjonene han fikk fra tidligere partifeller etter han valgte å skifte beite. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Arnhild Aas Kristiansen Vis mer

Jan Bøhler, stortingsrepresentanten som gikk fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet, er en politiker med stort engasjement og tydelige løsninger. Ikke minst gjelder det volds- og gjengkriminalitet på Oslos østkant. Bøhler kjenner forholdene godt og har lansert flere verdifulle forslag og innspill. F. eks. er det helt nødvendig at politiets statistikker gir et sikkert bilde av antall knivstikkinger i Norge. Det er ikke tilfelle i dag. Bøhler har også rett i at risikoen for å bli tatt for å bære kniv ulovlig, er avgjørende for virksom forebygging. Fremfor alt er det nødvendig å ta voldskulturen blant enkelte ungdomsgrupper på alvor. Voldsanmeldelsene av mindreårige har økt med nesten 40 prosent siden 2016.

Nå foreslår Bøhler økt kontroll av ulovlig besittelse av kniv. I Norge er det forbudt å bære kniv på offentlig sted, men det er unntak når kniven er knyttet til arbeids- eller friluftsliv. I et intervju med VG går han inn for at politiet foretar kontroller av alle som går av T-banen i Oslo på ulike stasjoner. Da vil folk forstå at det er en viss risiko for å bli tatt og straffet for å bryte knivforbudet, sier Bøhler.

Det er ikke bare et dårlig forslag. Alt tyder på at det også er i strid med loven. Politiet kan verken ransake eller visitere noen uten at det foreligger konkret mistanke eller andre grunner som er nevnt i straffeprosessloven og politiloven. Massekontroll av alle passasjerer på et T-banetog er åpenbart i strid med rettsstatens prinsipper. Å bli behandlet som en mistenkt uten at det foreligger en grunn, åpner for vilkårlighet og maktmisbruk. Konsekvensene av grenseløs politimakt er synlige i bevegelsen Black Lives Matter.

Folks alminnelige frihet, og tilliten til politiet, er avhengig av at det er tydelige rammer for statens maktbruk. I Norge er tilliten til politiet skyhøy i forhold til mange andre land. Det er en relasjon som det er viktig å ta vare på. Da er det et feilspor å gi politiet fullmakter av den typen Jan Bøhler går inn for. For øvrig er utspillet nokså naivt i sin karakter. De voldskriminelle gjengene skjelver neppe i buksene om bestemor blir saumfart av politiet med metalldetektor på T-banen. Gjenglederne - og alle som ser opp til dem - foretrekker BMW og andre raske biler.

Jan Bøhler har i mange år frontet en politikk med tydelig brodd mot alt som smaker av snillisme og naivitet på venstresiden i politikken. Han idoliserer 50- og 60-åra da folk i Groruddalen også hadde dårlig råd og bodde trangt, men var lovlydige. Bøhler vil gjenskape etikken og fellesskapet i Gerhardsens Norge, og ha tilbake politipostene som holdt folk i øra. Han tror på tydelig samfunnsmoral, klare grenser, synlig politi og hardere straffer. La det også være sagt: Bøhler mener dette er kjernen i god integrering.

Jeg tviler ikke på at Jan Bøhler har gode motiver. Men hans politiske resept mangler virkestoffer som har varig effekt. Du kan ruste opp politi og lovverk til yttergrensene uten at det vil hjelpe stort. Om du lar samtlige norske spesialsoldater styre Groruddalen, vil det ikke ikke varig endre grunnleggende problemer knyttet til kriminalitet, kultur og sosiale problemer.

Vi kan ikke bekjempe voldskulturen ved ensidig vektlegging av kriminelle handlinger og konsekvens. Vi må også se på hva som driver ungdommer inn i en destruktiv tilværelse. Hvilke behov har de som ikke blir tatt vare på? Hvorfor er det kaotiske og livsfarlige livet på utsiden av loven mer ekte og attraktivt enn samholdet, kjærligheten, utdannelsen og deltakelsen norske fellesskapet?

Det finnes ingen sikker diagnose eller behandling når en del av samfunnet får betennelser og sår. Politi, domstol og straff har sin plass i dette. Men ikke som viktigste virkemiddel. Det blir for enkelt. Skal vi komme videre må vi drepe dogmet om makt som moral.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer