Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Makt og avmakt

Aldri har det vært mer misvisende at all makt skulle være samlet i Stortinget. Den utøves nå på Aker Brygge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GÅRSDAGENS finansdebatt i Stortinget avslørte først og fremst hvor lite makt Stortinget har. De siste dagene har politikere og medier besværet seg over hvor svak regjeringen er. Men opposisjonen i Stortinget er ikke mindre svak. Den er splittet mellom Frp og de andre som hver for seg er herjet av indre splid. Dermed kan regjeringen herske, tilsynelatende, men altså ved bruk av pisk.

HVILKEN MAKT har så regjeringen? Den har flyttet noen kommaer på Stoltenberg-regjeringens budsjett. Den har hatt en trang fødsel og lever et strengt liv under de økonomiske jernlovene regjeringspartiene selv har underlagt seg, blant annet handlingsregelen for bruk av oljeformuen.

Det eneste partiet som ser ut til å trives, er Høyre. Så er da også Høyre innstilt på å redusere den politiske makten til det høyst nødvendige. Høyre er tilhenger av at markedslovene og de frie, bemidlede enkeltindivider skal få utfolde seg mer, på bekostning av politikere og fellesskap. Næringsminister Ansgar Gabrielsen vil redusere statens eiermakt, ikke øke den.

SV-leder Kristin Halvorsen har derfor helt rett når hun sier at det er Høyre som har politikken, og Carl I. Hagen som har regien. Men er regi av avmektige parlamentarikere og partigrupper makt? Hagen vil ha mer enn regi. Han vil være med i det gode selskap, han vil i regjering, han vil flytte minst 6 milliarder, ikke 600 millioner på statsbudsjettet. Så selv ikke han, som alle tv-lys hviler på, og som med jevne mellomrom sørger for spenning i en traurig politisk hverdag, har noen grunn til å være fornøyd.

MISNØYEN med egen situasjon preger derfor alle andre partier enn Høyre. Ap ligger nærmest med brukket rygg etter tidenes valgkatastrofe og er i tillegg herjet av en ødeleggende indre strid om makt og ledelse i eget parti. SV vant valget, men har ikke fått mer innflytelse enn det som ligger i at partilederen får ordet tidligere i de politiske debattene. 23 stortingsrepresentanter i lediggang i fire år på Løvebakken kan bli rota til alt ondt for partiet. For også i SV er det intern høyspenning blant de radikale og de ikke fullt så radikale. Senterpartiet har alt skriftet for offentligheten om sin misere. Partiet har verken politikk eller ledelse og har all mulig grunn til å frykte døden. KrF daler i popularitet på meningsmålingene og strever med homostrid og religiøse fundamentalister i eget parti. Avhengigheten av Hagen må dessuten ha forstyrret søvnrytmen til landets statsminister. De første 41 dager i sjefsstolen har slett ikke vært noen dans på roser for ham. Venstre fører høy sigar i tre departementer, men «ingen» vet hvem partiets parlamentariske leder er. Og alle undrer seg hvordan gruppemøtene mellom de to vararepresentantene og den relativt store troppen av statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere og gruppesekretærer arter seg. Utøves makten gjennom folkets valgte representanter? Neppe.

NEI, MAKTEN, den utøves noen kvartaler unna Stortinget, på Aker Brygge. Der er tilnærmet all industrimakt i dette land i ferd med å samles på én hånd. I motsetning til vår andre rikskjendis fra Molde klarer fiskeren Kjell Inge Røkke å tvinge næringslivseliten i kne og bankene til lydighet. Han sjarmerer politikere og snur fiender til venner. Han er folkets yndling og kunne blitt president, om vi var litt mer amerikanske av gemytt. For ham har verken politikere, lover, vedtekter, skattemyndigheter, sertifikatbestemmelser eller fagbevegelse vært noen hindring. Han virkeliggjør eventyret om Askeladden. Det eneste han mangler er ei ordentlig prinsesse. Men Märtha er ennå ikke gift. Hadde Røkke gjort sine hoser grønne den veien, kunne eventyret blitt komplett. Hun ville løst sine apanasjeproblemer, og han eier jo halve kongeriket allerede.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!