Makten ter seg

GODE FORSKNINGsRESULTATER

fremkommer gjerne ved sammenligning. Å sammenligne trekk ved samfunnsutviklingen i eget land med tilsvarende i andre land er en velkjent metode i samfunnsforskningen. Bare å fokusere på sitt eget gjør en nærsynt og blind for viktige utviklingstrekk.

Når forskerne Ingrid Helgøy og Anne Homme i en kronikk i Dagbladet (12.6.) redegjør for dokumenterte uheldige sider ved skoleutviklingen i England, fortjener de ros og ikke ris. Med sitt sjikanøse innlegg, «Forskere som synsere» (Dagbladet 18.6.), gir statssekretær Helge Ole Bergesen i Utdannings- og forskningsdepartementet inntrykk av at Helgøys og Hommes kronikk består av en rekke udokumenterte/ubegrunnede påstander. Enhver som leser kronikken, vil se at så ikke er tilfelle.

De to forskerne klarer å svare for seg selv (Dagbladet 28.6.). Det som bekymrer meg, er Bergesens forsøk på å kneble fri informasjonstilgang for den offentlige debatt om skolen når han uttaler om kronikkforfatterne at «deres bidrag (blir) stående som en meningsytring med mange andre som også har sterke meninger. Da er forskertittelen i beste fall egnet til å forvirre, i verste fall egnet til å svekke samfunnsforskningens omdømme.»

TROLIG ER DET

kronikkens tittel, «Testtyranni i skolen?», som har beveget Bergesen til det grove angrepet på de to forskerne. I Norge er det ungdomsskoleelever som med sin boikott mest tydelig har sagt ifra om at nasjonale tester er uønsket. Men også forskere har vært på banen. Advarende røster fra forskerhold har fremholdt at nasjonale tester lett fører til «teaching to test»: «Prøve fungerer i svært mange sammenhenger som skolevirksomhetens innertier, skolens og klasserommets og fagets what counts» skriver høyskolelektor Harald Nilsen i Norsklæreren 3/2004. Det er nok ingen tilfeldighet at ordene med brodd mot de omstridde testene og prøvene nettopp er hentet fra det engelske språket. At prøver blir styrende for det som skjer i skolestua, kan skolens fotfolk skrive under på. Ordet tyranni i denne sammenheng er å henge bjelle på katten.

HVIS BERGESEN

ikke er i stand til å se prinsipielle likheter mellom skoleutviklingen i England og Norge, er det hans problem. Men når han bannlyser forskere fra dagspressens spalter, føyer det seg inn i en farlig udemokratisk tendens. Det dreier seg om knebling av ytringsfriheten for dem som er best i stand til å belyse en politisk sak.

I et Brennpunkt-program på NRK TV i september 2003 som tok for seg «Knebling av ytringsfriheten», uttalte jusprofessor Jan Fridtjof Bernt: «Verden går ikke fremover hvis vi bare klapper hverandre på skuldrene.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.