LEDER

Etiopia

Mandat for fred kan gi krig

Fredsprisvinner Abiy Ahmed vant valget. Vil han bruke seieren til krig eller fred?

HJEMMELAGET: En 11-åring har laget sitt eget gevær i krigens Tigray, der fredsprisvinner Abiy Ahmed er brannstifter. Foto AFP / NTB
HJEMMELAGET: En 11-åring har laget sitt eget gevær i krigens Tigray, der fredsprisvinner Abiy Ahmed er brannstifter. Foto AFP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Det utsatte valget i Etiopia gir statsminister og vinner av Nobels fredspris for 2019, Abiy Ahmed, et klart mandat for fortsatt styring. Men det gir ingen klar retning for hvordan han bør styre. Han har mandat både til å styre i dialog med folkene i Etiopias etniske mosaikk, og til å styre i konfrontasjon med dem som ikke bøyer seg for hans ønske om et sterkere sentrum, i det mange-nasjonale landet med sterke føderale styringstradisjoner, med mer enn 110 millioner mennesker.

NEKTET Å SVARE: Da fredsprisvinner Abiy Ahmed ankom Oslo mandag kveld, nektet han å svare på Dagbladets spørsmål om hans regjering er ansvarlig for tortur og drap i det sørlige Etiopia. Reporter: Trym Mogen. Video: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

Det er et dramatisk valg Etiopia og Abiy står overfor. I verste fall kan Etiopia bli et gigantisk Jugoslavia, i Afrika. De religiøse og etniske spenningene er like store som i Jugoslavia for 30 år siden, da borgerkrigene i landet begynte. Håpet er at Etiopia mangler en krigshisser av serber-lederen Slobodan Milosevics kaliber. Men fredsprisvinner Abiy begynte dårlig da han i fjor høst invaderte provinsen Tigray, og tok på seg rollen som en etnisk brannstifter.

Abiys parti (PP) vant i 410 av de 436 valgkretsene der valget ble gjennomført. Men i 20 prosent av valgkretsene ble ikke valget holdt. 38 av dem er i Tigray der valget var avlyst på grunn av krig, men også i andre valgkretser kunne ikke valget gjennomføres på grunn av etnisk og politisk uro. Med til historien hører det i høyeste grad også med at opposisjonen flere steder boikottet valget fordi deres kandidater ikke kunne stille.

Abiy vant likevel det mest demokratiske valget i Etiopias historie. Spørsmålet nå er hvordan han bruker denne seieren. For vil han bruke seieren til å konsolidere sin makt, fortsette å arrestere opposisjonen, og nekte å forhandle med dem han betrakter som sine fiender på veien til en sterkere sentralmakt? Eller vil han med mandatet valgseieren gir opptre mer selvsikkert og forsonende overfor dem som har vært hans motstandere? For det er også en mulighet.

Tilfellet Tigray kan imidlertid være et dårlig varsel. For noen uker siden ble Abiys føderale hær kastet ut av provinsen av hæren til tigrayenes politiske ledelse TPLF. Nå føres krigen mot tigrayenes separatisme med det verste av alle våpen, sult. Blokade av forsyningslinjer og å nekte mat og nødhjelp inn i den krigsherjede provinsen, er et våpen for konfrontasjon, og ikke forsoning. Og sult som våpen mot en folkegruppe er ikke noe som glemmes før etter mange, mange generasjoner. Bare spør for eksempel armenerne og ukrainerne. I folkeretts-terminologi er det snakk om folkemord. Det vet også Den norske Nobelkomite.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer