DEBATT

Høyere utdanning:

Mangler de ambisjoner?

Det må være enkelt å si at «noen» må være nederst, for de som aldri har vært der selv.

UOVERKOMMELIG?: Å hoppe fra jobben på sentralbordet til funkisbygget til samfunnsvitenskapelig fakultet virket tydeligvis uoverkommelig langt, for noen, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB
UOVERKOMMELIG?: Å hoppe fra jobben på sentralbordet til funkisbygget til samfunnsvitenskapelig fakultet virket tydeligvis uoverkommelig langt, for noen, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Ida Marie Brualøkken Søndrol
Ida Marie Brualøkken Søndrol Vis mer

Da jeg skulle begynne å studere, spurte en bekjent om jeg ikke skulle velge noe enklere enn det UiO kunne tilby av studier. En annen ba meg passe på så jeg ikke overanstrengte meg. Begge hadde høyere utdanning selv. Å hoppe fra jobben på sentralbordet til funkisbygget til samfunnsvitenskapelig fakultet virket tydeligvis uoverkommelig langt, for noen.

Jeg har lest at det er om lag 2 prosent sjanse for en med arbeiderklassebakgrunn å ta hele klassereisen,l å «runde» utdanningssystemet, med doktorgrad.

Det er kjent at utdanning går i arv. Og at det slik sett eksisterer et klasseskille i høyere utdanning, der enkelte profesjoner, som jurist eller lege, nærmest er forbeholdt barn av de på toppen av samfunnsstigen. I en sosiologiforelesning, ble vi spurt av foreleseren om hvorfor vi trodde at det var slik at utdanning og klasseposisjon gikk i arv. «Kanskje noen mangler ambisjoner» var svaret til en av studentene.

Jeg mener ikke at alle på død og liv må bli akademikere. Men er overutdanning egentlig et problem? Det snakkes om mastersyke, og at man snart må ha mastergrad for å få jobb overhodet. Hvordan det henger på greip når 11 prosent hadde mastergrad i Norge, sist jeg sjekket, og ledigheten er estimert til å bli 3,3 prosent av arbeidsstyrken for 2021, forstår i hvert fall ikke jeg.

MUNCH: Arkitektene Juan Herreros og Jens Richter fra Estudio Herreros svarer på spørsmål rundt kritikken av det nye Munch. Reporter: Kjetil Stoveland. Video: Magnus Paus / Dagbladet TV Vis mer

En gang skrev jeg i kronikk i Dagbladet om at det kan være lurt at flere tar høyere utdanning. Da motsvaret fra Rødt nådde 3000 likes, sluttet jeg å følge med. Jeg satt igjen med mange spørsmål. Er venstresiden mot sosial mobilitet? Er folk flest mot sosial mobilitet? Hvorfor er det så kontroversielt å si at det er et problem at det er et klasseskille i høyere utdanning. Kan det være selve klassebegrepet som er tabu?

På stand for SV ble jeg for øvrig fortalt en historie fra 70-tallet om noen unge medlemmer av Rødt sin forgjenger, AKP (ml), som hoppet av studiene for å jobbe på gulvet, for å bli som arbeiderklassen. De holdt ut i ei uke.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer