KOMMENTARER

Trond Giske:

Mannen med planen

Trond Giske, det store mysteriet i norsk politikk, avsløres av sine egne metoder. Han har en plan.

HVA ER PLANEN? Trond Giske vokser hemningsløst i Trondheim. Hva skal han med alle medlemmene sine? Her fotografert under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB
HVA ER PLANEN? Trond Giske vokser hemningsløst i Trondheim. Hva skal han med alle medlemmene sine? Her fotografert under landsmøtet til Arbeiderpartiet i Folkets Hus i Oslo i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

TRONDHEIM (Dagbladet): Mannen som hevder han ikke lenger søker rampelyset befinner seg igjen midt i det.

På Folkets Hus i Trondheim står Trond Giske fremst i et rom stappfullt av mennesker hvis øyne nærmest lyser mot ham. Ett av menneskene her har kjørt bil helt fra Arendal til Trondheim ens ærend(!) for å få med seg møtet i Nidaros Sosialdemokratiske Forum. Giske har tent et etterlengtet håp i ham igjen, sier han.

Trond Giske vil selvsagt ikke vedkjenne seg det overfor Dagbladet, men han har en åpenbar kultstatus her blant de oppmøtte. De er her for ham. Enhver politikers drøm. Giskes mer enn kanskje noen annen. Men hva vil han med det, egentlig?

La oss følge sporene. Når det atter en gang er trommet sammen til møte i Arbeiderpartiets desidert største lokallag skal det handle om det som er regjeringens vondeste akilleshæl: strømpriser og kraftmarked. Mange roper på lavere priser og mindre marked, og de føler ikke at regjeringen lytter. Giske låner dem gjerne øret – også i andre saker.

I tillegg til det er pensjoner og fattigdom pekt ut som viktige saker for Giskes og hans tilhengere. Det er helt sikkert saker han genuint er opptatt av, men de har også den fellesnevneren at det er såre punkter for en skadeskutt regjering.

Tilfeldig? Neppe.

Ikke minst er sakene forståelige og gjenkjennelige. Alle har en stikkontakt, kjenner en pensjonist som mener hun får for lite, og så godt som alle leser nyhetsoppslag om fattigdomskøene som bare vokser og vokser.

Når Giske åpner møtet er det med en aldri så liten kakefeiring av de over 3000 medlemmene som har meldt seg inn i laget. Ikke minst sender Giske gjentatte oppfordringer fra scenen om at folk må verve flere. Slik kan de bli enda større og få enda mer makt. Giske lider på ingen måte av voksesmerter – det er reint behag.

Giske er en mester på å forstå tilbud og etterspørsel. Nei, ikke det som handler om samfunnsøkonomi, men om hvordan en politiker først kan skape en lengsel etter en selv for å deretter dukke opp som redningsmann.

Krisa Arbeiderpartiet står i nå kan ikke Giske få ansvaret for, men likevel: Han utnytter jo ikke bare en perfekt storm på å posisjonere seg selv. Til en viss grad er han med på å skape den. Der han tidligere har brukt sine taleevner og politiske teft til å skyte på politiske motstandere og plassere seg på en måte i et politisk landskap som gir økt oppslutning rundt Ap, rettes nå skytset i stadig større grad mot hans egen, krisepregede regjering.

I opprørt vann er det godt fiske. Og det er mange misfornøyde Ap-medlemmer og -velgere å hente for Giske i disse krisetider.

Giske har over tid møysommelig bygget opp en etterspørsel etter seg selv. Han peker på at regjeringen bør ta kontroll over strømmarkedet og regulere kraftutvekslingen strengere, at pensjonene må øke og at fattigdommen som brer seg er skammelig.

Det er nesten som man kan kalle ham en floskelkonge, for det er ikke alltid så mye konkret å spore. Mest av alt stiller han spørsmål som han vet er ubehagelige for regjeringen å få fra sine egne.

Han sier ikke på noe tidspunkt at han selv skal fikse Ap-krisa, men det etterlatte uttrykket er likevel klart og tydelig. Det er som om Giske står på scenen og erklærer: «Jeg er mannen som kan få partiet på rett kjøl igjen».

Han har nemlig funnet ut at den konflikten som gir ham best vekstvilkår akkurat nå er å skille seg fra sine egne partifeller. Nærmere bestemt: skille seg fra regjeringen, stortingsgruppen og partitoppene i Ap.

Ap-velgerne er jo gryteklare til å bli mobilisert. Mange av dem har satt seg på gjerdet i vente på at regjeringen skal hente dem ned igjen, men inn fra sidelinja kommer Trond Giske og forsøker å snappe dem opp til å bygge sitt eget lille prosjekt i Trondheim.

Det har lenge vært spekulert i om Giske kunne komme til å starte sitt eget parti. Det tror jeg han er altfor smart til. Slikt tar tid og er ofte dømt til å mislykkes. Det tok mange tiår før Rødt (og forløperne) ble stiftet til partiet klarte å gjøre sin ordentlige inntreden på den rikspolitiske scenen. MDG sliter fortsatt med det, selv om partiet har tre representanter inne på Stortinget.

Et eget Giske-parti hadde nok hatt gode muligheter til å få valgt inn en representant eller to fra Trøndelag, men lærdommen fra norsk politisk historie er at slikt er vanskelig og det tar tid å bygge et landsdekkende parti.

Trond Giske er over 50 år, og vil nok ikke vente for lenge på sine returbillett inn i maktposisjoner igjen.

Mannens metoder og mål har vært det store enigmaet i norsk politikk de siste åra: Hva er det egentlig Trond Giske vil? Hvor vil han ende opp?

Jeg vet ikke hvilket endestopp han ser for seg. Men metodene han bruker for å mobilisere gir i hvert fall inntrykk av en nøye gjennomtenkt plan. Jeg blir ikke overrasket om Trond Giske nok en gang blir å se på Stortinget eller i regjering om et par år.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer