DEBATT

Doping

«Martin» tok steroider

«Martin» hadde godt humør, overskudd og stor arbeidskapasitet. Da konsekvensene av å bruke anabole steroider meldte seg brått og brutalt, sto han i fare for å miste jobb og familie – og de ham. Har vi som samfunn råd til å overse steroidproblemene?

KRYSSET GRENSER: For «Martin» ble en grense krysset da han begynte å sette sprøyter på seg selv. Riktig hjelp skulle vise seg å være helt avgjørende, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB
KRYSSET GRENSER: For «Martin» ble en grense krysset da han begynte å sette sprøyter på seg selv. Riktig hjelp skulle vise seg å være helt avgjørende, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Martin» er én blant to-tre prosent unge, norske menn som har erfaring med anabole-androgene steroider. Som 20-åring begynte han å bruke steroider fordi han ønsket bedre effekt av treningen. Han så ikke på steroidbruk som et problem, heller løsningen på et problem: Å ikke møte kravene til vellykkethet. På jobben berømmet de hans store arbeidskapasitet, og ellers fikk han god respons på sitt overskudd og sin velbygde kropp. Men etter hvert ble konsekvensene store, både hjemme og på jobb.

For mange er tilknytning til arbeidsplassen viktig fordi den kan være en arena der arbeidstakere kan få hjelp til å komme seg ut av sitt rus- og avhengighetsproblem, med mål om å beholde jobben. Gjennom mange år med Akan har vi stadig bedre øvelse i å se og agere på avhengighetsproblematikk. Hvorfor ser vi ikke steroidbruken?

«Doping er et tema det ikke snakkes mye om, og iallfall ikke på jobb», sier «Martin»: «Våre holdninger til vellykkethet er en barriere for å se alvoret i å bruke steroider. Det er langt enklere å ta en prat om at du har utfordringer med alkohol eller andre rusmidler, enn å innrømme at du har jukset deg dit alle ønsker å være: Veltrent, sporty og høyt presterende.»

Hva skal man se etter, og hvor skal man se? Det er lenge siden den typiske dopingbruker var en som tok medikamenter for å fremme prestasjoner i idretten eller bli så stor som mulig. Disse finnes fremdeles, men i dag er det mer vanlig at en typisk bruker likner mye mer på deg og meg. Han eller hun ønsker ofte bedre effekt av vanlig trening, og en definert og muskuløs, men ikke altfor stor kropp. De aller fleste som bruker anabole steroider er også i jobb eller under utdannelse. Selv blant dem som opplever bruken som problematisk, og søker informasjon om behandling via Steroideprosjektet, er ni av ti i arbeid eller under utdanning.

En ansatt som bruker dopingmidler, kan være en energisk person. Det kan være vanskelig for en arbeidsgiver eller kollega å forstå om energien er naturlig eller et resultat av dopingmidler. Her er likevel tre tegn man kan se etter:

  • Stor muskelutvikling på kort tid
  • Store og raske humørsvingninger
  • Økt aggressivitet

Dersom åpenheten og kunnskapen om temaet hadde vært større, kunne vi fanget opp flere, tidligere. Når brukeren har falt utenfor jobb og skole, er veien ut av avhengigheten og andre konsekvenser av bruken, brattere.

På samme måte som «Martin», opplever de fleste gode effekter i starten, og planen er som regel å bruke anabole steroider på en trygg måte. Men å ta anabole steroider er som et eksperiment; du vet aldri hva som skjer med akkurat din kropp og psyke. Hvor fort, hvor mange og hvor alvorlige bivirkninger man får, varierer veldig, og bivirkningene kommer ofte snikende. Konsekvensene går utover helse og livskvalitet til den det gjelder, men også de rundt.

For «Martin» ble en grense krysset da han begynte å sette sprøyter på seg selv. Riktig hjelp skulle vise seg å være helt avgjørende.

Akan kompetansesenter samarbeider med Steroideprosjektet ved Oslo universitetssykehus og Antidoping Norge om å styrke arbeidslivet som arena for å nå flere med dopingproblemer. Anabole steroider har hittil vært et relativt ukjent tema for arbeidslivet. Derfor trenger ledere og ansatte kunnskap og råd om hvordan de kan hvordan de kan hindre, oppdage og hjelpe ansatte ut av dopingbruk.

Doping er både et samfunnsproblem som får følger for arbeidslivet, og et helseproblem for den enkelte. Problemene må møtes både på individ-, arbeidsplass- og samfunnsnivå. At arbeidsplassen har gode rutiner og ordninger i de tilfellene der bruk oppdages, er like viktig som tilgjengelig behandling.

En tydelig policy på arbeidsplassen, tidlig reaksjon ved bekymring, og tilbud om hjelp og støtte, er gode tiltak som medvirker til et trygt og ivaretakende arbeidsmiljø. Men da må ledere, kollegaer og personalavdelingene i virksomhetene ha kunnskap om problemet. Mer kunnskap og mindre stigmatisering kan gjøre det enklere for en bruker å oppsøke hjelp.

«Martin» er i dag i jobb. En imøtekommende leder som kjenner til utfordringene hans, ble redningen i kombinasjon med hjelp gjennom Steroideprosjektet. Han har fått rom for dårlige dager og arbeidsgiver er blitt en medspiller, ikke en motspiller.

Steroider er ukjent for store deler av arbeidslivet og for deler av helsetjenestene. Derfor er det viktig at vi lytter til «Martin», at vi som kolleger og ledere ser hverandre og at mennesker som «Martin» beholder tilhørigheten til arbeidsplassen.

Antidoping Norge ønsker å forebygge doping i og utenfor idretten, ved å gjøre tilgjengelig kunnskap som gjør at enkeltpersoner tar gode valg. Stadig flere utdanningsinstitusjoner og yrkesgrupper som kan møte dopingproblematikken i sitt virke, har i dag avtaler med Antidoping Norge.

Akan kompetansesenter har som mål å styrke kompetansen hos norske virksomheter slik at de er i stand til å forebygge, oppdage og håndtere rus- og avhengighetsproblematikk. Senteret tilbyr veiledningstjeneste, kurs, nettverkssamlinger og ulike verktøy til arbeidslivet.

Steroideprosjektet er et nasjonalt prosjekt for å gjøre behandlingstilbudene til steroidbrukere bedre og mer tilgjengelig. Det tilbyr uforpliktende informasjonssamtaler om behandling til brukere som opplever uønskete konsekvenser av steroidbruk og pårørende. Brukere av anabole steroider og deres pårørende har rett til behandling innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).

Takk til «Martin» som lot oss fortelle sin historie.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer