Kinesiske poeter har skrevet vakre dikt i tre tusen år, og de gjør det fremdeles. Selv er jeg svak for en av Tang-dynastiets ordkunstnere, Li Bai (701–762), som etterlot seg et stort antall uforglemmelige dikt. Flere av dem handlet om vinens og vennskapets gleder.

Men det finnes også et Kina som ytrer seg på en måte som vekker forundring og frykt. Under feiringen av kommunistpartiets hundreårsjubileum i sommer fastslo partisjef Xi Jinping at Kinas fiender ville ende opp med å knuse hodene sine mot landets «store stålmur». Og blod ville renne! Ordbruken vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Det kinesiske kommunistpartiets historie er en fortelling om seire og nederlag og om nådeløs utskjelling av annerledes tenkende. Under Kulturrevolusjonen (1966–1976) ble millioner av mennesker utskjelt som «krypdyr», «hundehoder», «ormeyngel», «demoner», «renegater», «pytonslanger» og mye mer.

Siden da har Kina gjennomgått en rivende utvikling, og de kinesiske lederne har byttet Mao-dressen med vestlige klær. Mye er likevel som før, og nå er det landets påståtte ytre fiender som får gjennomgå.