DEBATT

Kina:

Masken faller til jorda

Det kinesiske kommunistpartiets historie er en fortelling om seire og nederlag og om nådeløs utskjelling av annerledes tenkende.

RIVENDE UTVIKLING: Kina har gjennomgått en rivende utvikling, og de kinesiske lederne har byttet Mao-dressen med vestlige klær. Mye er likevel som før, og nå er det landets påståtte ytre fiender som får gjennomgå, skriver kronikkforfatteren. Her fra feiringen av det kinesiske kommunistpartiets hundreårsjubileum tidligere i år. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB
RIVENDE UTVIKLING: Kina har gjennomgått en rivende utvikling, og de kinesiske lederne har byttet Mao-dressen med vestlige klær. Mye er likevel som før, og nå er det landets påståtte ytre fiender som får gjennomgå, skriver kronikkforfatteren. Her fra feiringen av det kinesiske kommunistpartiets hundreårsjubileum tidligere i år. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Torbjørn Færøvik.
Torbjørn Færøvik. Vis mer

Kinesiske poeter har skrevet vakre dikt i tre tusen år, og de gjør det fremdeles. Selv er jeg svak for en av Tang-dynastiets ordkunstnere, Li Bai (701–762), som etterlot seg et stort antall uforglemmelige dikt. Flere av dem handlet om vinens og vennskapets gleder.

VAKSINERING: Donald Trump skaper splittelse etter at han, under et intervju, på lillejulaften uttalte seg positivt om vaksinen. Video: Candace/YouTube Vis mer

Men det finnes også et Kina som ytrer seg på en måte som vekker forundring og frykt. Under feiringen av kommunistpartiets hundreårsjubileum i sommer fastslo partisjef Xi Jinping at Kinas fiender ville ende opp med å knuse hodene sine mot landets «store stålmur». Og blod ville renne! Ordbruken vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Det kinesiske kommunistpartiets historie er en fortelling om seire og nederlag og om nådeløs utskjelling av annerledes tenkende. Under Kulturrevolusjonen (1966–1976) ble millioner av mennesker utskjelt som «krypdyr», «hundehoder», «ormeyngel», «demoner», «renegater», «pytonslanger» og mye mer.

Siden da har Kina gjennomgått en rivende utvikling, og de kinesiske lederne har byttet Mao-dressen med vestlige klær. Mye er likevel som før, og nå er det landets påståtte ytre fiender som får gjennomgå.

Kina higer etter anerkjennelse og status, men føler seg motarbeidet av USA og dets allierte, ja selv av små land som ikke viser det gjenoppståtte «Midtens rike» den fornødne respekt. Som utenriksminister Yang Jiechi fastslo på et møte i den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN i 2010: «Kina er et stort land, og dere er små – og det er et faktum.»

De kinesiske lederne er vanligvis nøye med å påpeke at alle land, store som små, har samme verdi. Men nå og da faller masken til jorda. De siste månedene har Litauen fått gjennomgå. Det lille landet med bare 2,8 millioner innbyggere er ikke annet enn en «flue». Litauen har nemlig tillatt Taiwan, ofte omtalt som «det frie Kina», å opprette et representasjonskontor i hovedstaden Vilnius.

Redaktør Hu Xijin i partiavisa Global Times skriver at Kina strengt tatt ikke burde bry seg om en så ynkelig skapning, for den som slår etter ei flue, risikerer å få flueblod på hånda. Likevel mener han at Litauen «må få svi».

I 1989 sto Hu Xijin på Den himmelske freds plass sammen med flere hundre tusen andre og ropte på demokrati. I dag er han et av diktaturets viktigste stemmer. Som avisredaktør kaster han hver dag sine verbale granater ut i det offentlige rom. Temaene kan være forskjellige, men budskapet er alltid det samme: Det store, stolte og ærerike Kina er i ferd med å reise seg og lar seg ikke pille på nesa.

Global Times utgis på både kinesisk og engelsk. Avisas budskap er i stor grad myntet på kinesiske lesere som elsker de daglige fortellingene om Kinas storhet og Vestens forfall. Utenfor Kina framstår avisa som et skremmebilde på et regime som mangler både følehorn og retningssans.

Noen vil trøste seg med at Global Times «bare er ei avis». I virkeligheten styres den av sentralkomiteens propagandaavdeling, og tonen er ikke vesensforskjellig fra regimets retorikk. Utenriksdepartementets talsmann, Zhao Lijian, er beryktet for sin arroganse, og Kinas diplomater i utlandet er heller ikke til å kimse av. Gui Congyou var ambassadør i Sverige fra 2019 til 2021.

I løpet av sine to år på svensk jord ble han innkalt til Sveriges utenriksdepartement mer enn førti ganger, som oftest på grunn av sitt grove språk. I en minneverdig tirade sammenliknet han Sverige med en 48 kilos bokser. «Hvis lettvektsbokseren ikke lytter, men fortsetter å provosere og truer seg inn i tungvektsbokserens hjem, hvilket valg har da tungvektsbokseren?»

Ved en annen anledning advarte han: «Vi byr våre venner på god vin. For våre fiender har vi gevær.»

I mars i år ble den kinesiske ambassadøren i Frankrike innkalt til fransk UD etter å ha skjelt ut den franske Kina-eksperten Antoine Bondaz som «en splitter gal hyene». Bondaz hadde ikke gjort annet «galt» enn å kritisere Kinas framferd overfor Taiwan. Australia er «en gigantisk kenguru som tjener hunden USA», og Canadas statsminister anklages for å være «USAs lydige hund».

Eksemplene er så mange de kunne fylle en hel avhandling. Hvilket vokabular Kinas utsendinger i Norge har benyttet under sine hyppige besøk i vårt eget UD, vet bare departementsfluene og et fåtall andre.

Kina har i mange år forsøkt å posere som en «myk makt». I statsvitenskapelig sammenheng ble begrepet lansert på 1980-tallet av Harvard-professor Joseph S. Nye. Et land som utøver myk makt, baserer seg ifølge Nye på at landets kultur, politiske verdier og utenrikspolitikk oppfattes som attraktiv for andre. Et slikt land trenger ikke ty til trusler og vold for å nå sine mål.

Ut fra denne definisjonen har Kina små forutsetninger for å utøve myk makt. Derfor spiller regimets fiendtlige propaganda en stadig viktigere rolle i regimets maktutøvelse. Selv uskyldig kritikk av regimet blåses opp til ufattelige proporsjoner, som om verdens undergang er nær. Global Times og andre underbruk av partiet kaster seg umiddelbart over offeret for å male det langsomt i stykker.

Offeret akkurat nå heter Litauen, på nyåret kan det være et annet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer