DEBATT

Fattighuset

Matkøene bare toppen av isfjellet

Jeg vil oppfordre dere alle sammen til å hjelpe oss med å påvirke politikerne. Fattighusets overordnede målsetting er å gjøre seg selv overflødig. Vil dere hjelpe oss med det?

POLITISK LØSNING: Vi på Fattighuset behandler symptomer – hvilket er viktig nok, men selve årsaken til problemene krever en politisk løsning, skriver innsenderen. Slik så det ut ved Fattighuset i Oslo i mars. Foto: Nina Hansen
POLITISK LØSNING: Vi på Fattighuset behandler symptomer – hvilket er viktig nok, men selve årsaken til problemene krever en politisk løsning, skriver innsenderen. Slik så det ut ved Fattighuset i Oslo i mars. Foto: Nina Hansen Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Over 130 år har gått siden Knut Hamsun sin roman «Sult» ble utgitt. Jeg tror de fleste som leser den i dag, grøsser litt og tenker: Huff! Så ille det var den gangen.

Mye har selvfølgelig endret seg siden da – det meste til det bedre. Ikke minst når det gjelder nød og fattigdom, men likevel har vi rekordlange matkøer utenfor Fattighuset. Ekstra lange nå i disse coronatider, hvor vi nå later til å ha fått et tilsig av mennesker av dem som tidligere har klart seg greit, men som nå har mistet inntekt eller tilleggsinntekt som følge av nedstengingen i samfunnet.

Ingen stiller seg i en slik kø hvis de ikke føler at de er absolutt nødt. Det er forbundet med skam og krever overvinnelse. Vi snakker om sultne, fattige mennesker som ikke ser noen annen utvei. Ikke alle som kunne trenge det, klarer eller orker å ta et slikt skritt. Vi må regne med at for hvert menneske som står i køen, er det flere som kunne trengt hjelp, men som ikke får seg til å ta et slikt skritt. De synlige matkøene representerer altså bare toppen av isfjellet. Problemet er mye større.

For oss som jobber på Fattighuset er det fortvilende at vi ikke klarer å gjemme bort køen bedre. De fleste ønsker jo ikke å bli gjenkjent. Det er fortvilende når vi ikke synes matposene våre inneholder alt vi skulle ønske at de skulle inneholde. Det er forferdelig når vi til slutt må si «Beklager. Nå har vi ikke mer igjen».

Vi jobber hardt for å kunne tilby mest mulig til flest mulig, og vi er veldig takknemlige overfor alle som på ulikt vis hjelper og støtter oss i dette. Vi vet at vi utgjør en viktig forskjell for svært mange. At vi gjør noe som er viktig og nødvendig. Likevel er det greit å ha klart for seg at det vi gjør er å behandle symptomer – hvilket er viktig nok, men selve årsaken til problemene krever en politisk løsning.

Jeg vil oppfordre politikerne til å legge seg i selen for å bedre livsvilkårene for dem som sliter. Ingen pensjonist, trygdet, Nav-klient, yrkesaktiv eller andre burde leve under fattigdomsgrensen. Færrest mulig burde være i en situasjon hvor de blir nødt til å ta kontakt med Nav, og må man ta kontakt med Nav burde man møte en velfungerende organisasjon som har tid til å lytte. Som veileder med profesjonalitet, og som fanger opp alle på en god måte uten å bruke unødvendig mye tid på det. Altså ikke slik som i dag. Politikerne må bevilge nødvendige midler, men også sørge for at Nav som organisasjon fungerer bedre.

PÅGANG: Flere hundre mennesker hadde møtt opp på Grønland i Oslo for å sikre seg mat fra Fattighuset. Video: Hansen / Hatlo. Reporter: Marie Røssland Vis mer

Boligbyggingen må få en ny giv med sikte på å bygge mange og rimelige boliger. Arbeidslivet bør fange opp flest mulig, og tannhelse burde ikke koste mer enn andre helsetjenester – for å nevne noe.

Jeg vil oppfordre dere alle sammen til å hjelpe oss med å påvirke politikerne. Fattighusets overordnede målsetting er å gjøre seg selv overflødig. Vil dere hjelpe oss med det?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer