KOMMENTARER

MDGs håp er lysegrønt

MDG har sett seg selv i speilet etter stortingsvalget, og liker ikke det de ser. Spørsmålet er om partiet har disiplin til å være mer enn en grønn urokråke.

VEIVALG: MDGs partileder Une Bastholm er blant de som får unngjelde i partiets rapport om stortingsvalget, men er samtidig en av de som har kjempet for et mer moderat MDG. Foto: Javad Parsa / NTB
VEIVALG: MDGs partileder Une Bastholm er blant de som får unngjelde i partiets rapport om stortingsvalget, men er samtidig en av de som har kjempet for et mer moderat MDG. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Miljøpartiet de grønne (MDG) har evaluert stortingsvalgkampen, og har kommet til en usedvanlig selvkritisk konklusjon. Rapporten sier blant annet følgende:

«Vi ble for krasse og framsto som kompromissløse (...) Det var vanskelig å heie på oss, enten fordi konkurrenter var mer likandes, eller fordi vi fremsto som for radikale, umodne eller ensporede».

Dette er som å lese et utdrag fra en havarikommisjon satt ned av partiets trofaste motstandere i sosiale medier. Men det er fra sine egne man får det. Til og med fra ledelsen, som står samlet bak konklusjonene.

Er det et oppgjør på gang i MDG?

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Debatten om MDGs retningsvalg er ikke ny. Før partiets landsmøte i mars i år var den igjen oppe til diskusjon. Den handler om veivalg og overordnet kommunikasjonsstrategi, men gjenspeiler seg også i små og store politiske avveininger. Oppsummert er dilemmaet omtrent slik: Skal partiet vektlegge krise og politisk kompromissløshet, eller dreie kommunikasjonen mer mot å forklare og vektlegge de politiske løsningene?

På landsmøtet i mars kom problemstillingen på spissen da partiet skulle vedta politikk om kjøttforbruk. Mange i landsmøtet ønsket at MDG skulle tråkke til og gå inn for å halvere kjøttforbruket innen 2025. Ledelsens mykere tilnærming vant fram, og partiet gikk inn for å redusere kjøttforbruket – og halvere det på sikt.

Radikalt nok, vil sikkert mange mene.

Oppgjøret som «havarikommisjonen» inviterer til, er altså ikke mot ledelsen. Oppgjøret er rettet mot partiets mest radikale krefter.

Ledelsen går likevel ikke fri. Et sentralt punkt i rapporten er at partiet spilte seg selv ut over sidelinja ved å stille ultimatum i oljepolitikken. Partiet gikk høyt på banen i valgkampen og slo fast at de nektet å støtte en regjering som ville fortsette med oljeleting.

Problemet med dette standpunktet var at partiet allerede hadde valgt side ved dette valget. MDG hadde pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister. Kjærlighetserklæringen var ikke gjensidig. Støre hadde allerede lukket døra for samarbeid med MDG. Partiets ultimatum i oljepolitikken gjorde det enklere for Støre å holde døra lukket. MDG kunne ikke stå i valgkampen og krangle seg inn i et samarbeid de selv hadde sørget for å stenge seg ute fra.

Denne taktiske bommerten var åpenbar for de fleste iakttagere under valgkampen. Det forteller at partiet ikke bare har hatt trøbbel med indre opprørere. Det handler like mye om MDGs politiske instinkt. Partiet har ikke modnet fra sitt utgangspunkt: Å være en kompromissløs kampanjeorganisasjon for å sette klima på dagsorden. Nå er allerede klima høyt på dagsorden - før MDG melder seg på. Det krever en ny tilnærming fra de grønne.

Klima- og miljøpolitikk har vært blant de soleklare hovedsakene i de to siste valgene, og kommer garantert til å være det i de neste også. Når miljøsaken allerede er på dagsorden, gjelder det først og fremst å overbevise velgerne om at ditt partis politiske løsninger er de beste. MDG er ikke det eneste partiet som har en gjennomarbeidet miljø- og klimapolitikk, konkurransen er strammet til.

KLOKKEKLAR: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MdG, er helt klar på at stortingspresident Eva Kristin Hansen bør gå av etter avsløringene om brutte pendlerregler. Video: Emma Thingstad Dalen. Vis mer

Det betyr også at angrep på andre partiers klimapolitikk må være smartere og mer nyansert. Lan Marie Bergs stempling under valgkampen av Ap’s Espen Barth Eide som en av de «farligste klimafornekterne» lød merkelig mot en mann som i flere år har stått under vedvarende angrep fra LO i miljøpolitikken.

Det var også påfallende å se forskjellen på SVs og MDGs taktikk i valgkampen. I debatter ga SV konsekvent honnør til sine politiske motstandere i Venstre for å ha kjempet miljøsaken i regjeringen. MDG, derimot, var helt uforsonlige. Siste del av valgkampen ble blant annet brukt til et angrep på Venstre for omleggingen av oljeskatteregimet som i manges øyne var blitt endret til det bedre. Riktignok var ikke omleggingen langt fra så positiv som en først kunne få inntrykk av. Noen ganger må man likevel velge mellom å ha rett, og få rett.

Det oppgjøret MDGs «havarikommisjon» inviterer til, blir ikke lett å få til. Det vil kreve en grunnleggende holdningsendring å gå fra å være grønn urokråke til å bli et grønt folkeparti. Det vil ikke minst kreve en god dose disiplin fra partiorganisasjonen og partiets ulike representanter. Og verst av alt: Det er ikke engang garantert at det er en vinneroppskrift.

Partiet må klare tre ting: Utvikle troverdig politikk, øke oppslutningen og dermed håpe på å bli en del av et parlamentarisk flertallsgrunnlag på Stortinget. Det haster. Ellers vil det grønne skiftet måtte klare seg uten bidrag fra MDG.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer