Med drahjelp fra «Guernica»

Utsmykkingen av Oslo rådhus fikk i ettertid et så kraftig stempel som nasjonsbyggende og sosialdemokratisk billedfortelling, at det har vært vanskelig å se de kunstneriske kvalitetene gjennom dette ideologiske filteret.

Fjorårets bøker «Nasjonens storstue», Per Krohgs livsverk og minneutstillingen over Åge Storstein gjorde imidlertid sitt til å åpne for andre innfallsvinkler til dette ambisiøse prosjektet, som stiller dagens smålåtne politikerholdninger til kommunens kunst i grelt relieff.

  • I tillegg til sin velregisserte profilering av Storsteins staffelimaleri, har kunsthistorikeren Åse Ødegaard med boka «Et kunstverk blir til» (Tapir Akademisk Forlag) kommet med en grundig gjennomgang av kunstnerens monumentale bidrag til rådhusutsmykkingen. Hun både følger og viderefører legendariske Ragnar Josephssons metoder fra «Konstverkets födelse», men er også influert av Rudolf Arnheims grundige gjennomgang av «Guernica». Storsteins opptatthet av Picassos mesterverk førte jo til at han kopierte kjempelerretet i full nøyaktig skala (349,3 x 776,6 cm).
  • I sin analyse av fresken «Den franske veggen» i Rådhusets Vestre Galleri peker Ødegaard på de komposisjonelle fellestrekkene mellom Storsteins hyllest til den franske revolusjonens grunnprinsipper og spanjolens visuelle vrede over fascistenes terrorbombing av den baskiske byen i 1937 (en krigføring som til da bare ble brukt for å stagge opprørske tendenser i koloniene på andre kontinenter). Begge kunstnerne brukte konstruktive elementer i sin formidling av vold, men det er et langt sprang fra de dramatiske kontrastene i «Guernica»s gråskala til de fortellende forløpene i mollstemt farge hos Storstein.
  • Det fins også andre forbindelseslinjer fra Storsteins murale maleri, og Ødegaard framhever trekk som minner om den revolusjonære meksikaneren Diego Rivera. Men Storstein var ingen marxistisk klassekjemper som kollegaen i sin kunst. Nordmannen lar sin vri på Delacroix' frihetsgudinne være ubevæpnet, og framstiller giljotinen som et truende jærtegn over frihetsflammen fra Den franske revolusjonen.
  • Ødegaards nærlesning av Storsteins skissebøker åpner for en rad nye tolkninger og enkelte overfortolkninger. Derimot argumenterer hun gjennomgående godt for konklusjonen at arbeiderpartimannen Storstein i sin freske formulerte ideer om nasjonal frihet og demokrati - men ikke om sosialdemokrati.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.