Mediefyrsten og Folkeaksjehjemmet

Det er, for den som ennå ikke vet det, forskjell på Sverige og Italia.

DENNE UKE ble Italia samlet til ett land. Milliardæren Silvio Berlusconi kontrollerer nå nitti prosent av Italias tv-kanaler. Han har forresten flertall i parlamentet også. Sammen med fascistene.

TENK DEG AT Tinius Nagell Erichsen eide hele Schibsted, ikke bare 26,1 prosent. Tenk deg at han også eide hele TV2, ikke bare Schibsteds 33 prosent. Og at han også eide TVNorge. Og TV3. Og Gyldendal. Og Rosenborg. Og at Tinius en dag fikk så lyst til å bli statsminister at han brukte et par hundre millioner på å sende ut en selvforherligende selvbiografi til hver eneste norske postkasse.

Tenk deg så at TV2, TVNorge og TV3 hver dag skulle prøve å finne ut hvordan de skulle dekke sin eier i hans nye rolle som statsminister. Og at NRK måtte finne ut hvor mye venn de trengte å være med landets nye statsminister.

DA VILLE Nagell-Erichsen begynt å likne på Berlusconi, Italias nye statsminister. Men ikke helt.

Berlusconi har i øyeblikket tolv straffesaker mot seg. Korrupsjon, bestikkelser og skatteunndragelser. Og Berlusconi samarbeider gjerne med fascistene (både de såkalte «tidligere fascistene» og de såkalte «nyfascistene»).

Nå har han i praksis full fjernsynskontroll i et land der et fåtall leser aviser. Regjeringen hans har større flertall i parlamentet enn noen av Italias 58 etterkrigsregjeringer har hatt. For Berlusconi fikk flest stemmer. Eller høyest rating. Det går jo snart ut på ett.

KIKKER MAN TIL den andre enden av EU, er tilstanden annerledes. Der gikk Sveriges kringkastingssjef i går av, etter at Aftonbladet avslørte at hun eide 600 aksjer i MTV-gruppen, selskapet som står bak Sveriges Televisions konkurrenter TV3, TV6, TV8 og TV1000. 600 aksjer er ikke akkurat noen dominerende post, i verdi utgjorde den 161 000 svenske kroner.

Og Maria Curmans forsvar var at hun ikke hadde oversikt over alle sine aksjeinvesteringer. Det var noe hun hadde en advokat til å ta seg av.

HUN ER SLETT IKKE den første som må gå i Svensk Television. Egentlig skulle Lars Weiss fra Sveriges TV4 blitt ny sjef, men da var oppstandelsen om hans private forretningsengasjementer så stor at han snudde i døra. Så måtte Mikael Olsson, Curmans programdirektør gå. Riktignok på en mer vanlig journalistsynd: Han hadde ikke betalt restskatten. Da ble Thomas Nilsson fungerende programdirektør, men kom i hardt vær da det ble oppdaget at han satt på 14000 opsjoner fra sin forrige arbeidsgiver, TV4. De ble torsdag solgt på dagen. Kanskje redder han skinnet.

SKAL MAN SAMMENLIKNE disse småpengene med Berlusconis totalmakt, faller det lett å parafrasere Brecht. «Hva er den største forbrytelsen, å rane en bank eller å eie en?» Men aksjepostene medieledere i Sverige felles på, demonstrerer noen viktige poenger: Når aksjeeierskap blir vanlig som incentivordninger i samfunnet, blir vi alle raskt inhabile. Og avtalen lages helst slik at de er vanskelig å vikle seg ut av idet man slutter. Grunnen til at det gjerne blir lokket med aksjer, er nettopp at da havner alle i samme båt. Og Berlusconis redaktører har aksjer i Berlusconis selskaper, som Berlusconi selv. De er alle er i samme båt: Noen styrer riktignok på brua. De andre er med som nyttig ballast.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.