DEBATT

Sosiale medier og barn

Medietilsynet prioriterer barn og unge

Medietilsynet har allerede utviklet et undervisningsopplegg om falske nyheter og kildekritikk i samarbeid med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet, og jobber nå med et tilsvarende opplegg om bildemanipulering.

NY VIRKELIGHET: En viktig del av å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nettet, er å gi innspill til hvordan lovverk og reguleringer kan tilpasses en ny medievirkelighet, skriver Marie Velsand, mer med politioverbetjent Hanne Andreassen. Foto: Terje Pedersen / NTB
NY VIRKELIGHET: En viktig del av å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nettet, er å gi innspill til hvordan lovverk og reguleringer kan tilpasses en ny medievirkelighet, skriver Marie Velsand, mer med politioverbetjent Hanne Andreassen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I en kronikk i Dagbladet 20. oktober hevder forfatterne bak boka «Barn og unges digitale dømmekraft» at Medietilsynet er for passive i møte med globale aktører innenfor sosiale medier. Vi kan imidlertid forsikre kronikkforfatterne om at barn og unges digitale mediehverdag står høyt på Medietilsynets prioriteringsliste.

Som nasjonal mediemyndighet jobber Medietilsynet kontinuerlig med å beskytte barn og unge mot skadelig innhold i ulike kanaler. En viktig del av dette arbeidet, er å gi innspill til hvordan lovverk og reguleringer kan tilpasses en ny medievirkelighet.

Medietilsynet deler kronikkforfatternes mål om å ansvarliggjøre selskaper som Facebook og TikTok, og dette er et tema vi har tatt opp i ulike sammenhenger. Disse problemstillingene er også en del av bakteppet for vårt forslag om en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.

Vi tror det er viktig at offentlige instanser koordinerer sin innsats bedre, og en nasjonal strategi kan blant annet bidra til å stille tydelige krav til sosiale medier. Så er det begrenset hva det er mulig å oppnå overfor globale aktører gjennom nasjonal lovgivning. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig, både mellom mediemyndigheter og på politisk nivå.

Uavhengig av andre land, kan vi sette kraft bak innsatsen med bevisstgjøring og opplæring. Å lykkes her er avgjørende for at den oppvoksende generasjon skal kunne leve trygge, digitale liv. Her kommer vi ikke bort fra at foreldre må stå i førstelinjen, men også skolen har et stort ansvar.

I likhet med kronikkforfatterne mener Medietilsynet at de nye læreplanene, som ble tatt i bruk i høst, er et skritt i riktig retning. Men det må jobbes videre med å utvikle gode læringsressurser, og lærerne må få nødvendig kompetanseutvikling. Medietilsynet har allerede utviklet et undervisningsopplegg om falske nyheter og kildekritikk i samarbeid med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet, og jobber nå med et tilsvarende opplegg om bildemanipulering.

Dagens medievirkelighet byr på mange muligheter – men også en god del utfordringer. Om de positive sidene skal få dominere, er det viktig både å øke den kritiske medieforståelsen hos barn og unge, og å heve foreldrenes kompetanse. Vi vet at uheldige og ubehagelige ting kan skje på nett. Da trenger barn og unge, trygge voksne de kan snakke med og få råd av.

Medietilsynet har i en årrekke arbeidet med innsikt og tiltak relatert til barn og digitale medier. Vi er også Norges «Safer Internett Center» gjennom et stort EU-prosjekt. Vi samarbeider med mange andre gode krefter, både i inn- og utland, deriblant også med Barnevakten, som flere av artikkelforfatterne representerer. Det vil vi fortsette med.

Jeg er sikker på at vi har det samme målet: En deltakende og trygg digital hverdag for våre barn og ungdommer.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer