Hans-Erik Dyvik Husby er død

Men for helvete, Hank

Døden har tatt Hans-Erik Dyvik Husby. Igjen. Men denne gangen kommer han ikke tilbake.

Død: Hans-Erik Dyvik Husby er død. Han ble 49 år gammel. Foto: Espen Solli/Se & Hør
Død: Hans-Erik Dyvik Husby er død. Han ble 49 år gammel. Foto: Espen Solli/Se & Hør Vis mer
Publisert

Det er kanskje en upassende historie. Men var det noe som preget Hans-Erik Dyvik Husby i livet, så var det at han også omfavnet det ærlige, det rå, det upassende.

Det menneskelige.

På godt og på vondt.

Så la meg likevel ta deg med til 6. juli 2002, til Bendiksbukta, der åtte til ti tusen mennesker nå står og roper «I got erection» i kor. Lufta dirrer av testosteron og forventning. Det er tre og et halvt år siden Turboneger kollapset da vokalist Hank von Helvete måtte på heroinavrusning. I løpet av disse åra har ryktet gått, momentum økt, plata «Apocalypse Dudes» solgt mer og mer. Nå er det Quartfestival, og det som plutselig er Norges største undergrunnsband skal gjøre comeback. Og Hank von Helvete entrer scenen til gitarriffene til «Age of Pamparius». Han har Alice Cooper-sminken rundt øynene, flosshatten på hodet.

«Det har vært fire jævlige år», sier han (som referert i Håkon Moslets bandbiografi «TRBNGR»).

«En jævlig vanskelig kamp. For livet, for fansen, for rocken, har jeg kjempet og kjempet. Og nesten dødd. Men én ting har holdt meg oppe:

Fingerpuling.»

Han plasserte en rakett i rumpa og fyrte av. Det var en triumf .

Hank. Hank von Helvete. Hank von Hell. Hertugen. Hertis.

Hans-Erik Dyvik Husby.

En mann med mange navn, en mann med mange roller. Rockestjerne, Idol-dommer, skuespiller, «Stjernekamp»-deltaker, realitykjendis. Han ga ut viseplater, var grillbok-forfatter og scientolog som protesterte høylytt mot psykiatrien.

Jesus i «Jesus Christ Superstar».

Riksnarkoman. Åpen om rusen, angsten og de vanskelige tankene.

Men først og fremst var han en av Norges mest talentfulle og karismatiske entertainere. En tusenkunstner. En mann som kunne nå både de brede festivalmassene og de ensomste hjerterøttene. Både med stemmen sin og historien sin.

Ingen enkel mann.

Men hvem faen er enkel?

I hvert fall ikke Cornelis Vreeswijk. Den nederlandsk-svenske trubaduren, komponisten og poeten som Hans-Erik Dyvik Husby spilte i filmen «Cornelis» fra 2010. Hank hadde hørt mye på Vreeswijk da han hang på Blitz på nittitallet. Han fikk hovedrollen i filmen mens han var på rehab i Sverige.

De to hadde mye til felles. Brumlebasser med en sår, sår kjerne.

- Begge har en følelse av å være misforstått. Det er bare at Cornelis tar den indre kampen på utsida, mens jeg kanskje tar den mer på innsida, sa Hank til Aftenposten i 2010.

Hanks harde livsførsel førte til flere nærmøter med døden. I et intervju med den svenske avisa Göteborgs-Posten fortalte han om opplevelsene med humor.

- Jeg sto ved en grav på Kypros for ett år siden. Der sto det: «Her hviler Lasarus. Død for andre gang». Da kjøpte jeg meg et ikon. Faen, jeg visste ikke at vi rockestjerner hadde en egen helgen!, sa Hank til avisa.

En av Cornelis Vreeswijks mest kjente låter heter «Somliga går med trasiga skor». Den handler om dem som har det litt mer humpete i livet. Og oss andre, vi som velger å ikke se, vi som ikke bryr oss.

Hank spilte inn denne låta på albumet «I ljuset av Cornelis», som kom i 2010. Han tok den med ut på turneen han gjorde med Jack Vreeswijk, Cornelis's sønn året etter. I sangen står døden på lur bak et gatehjørne: «Han tar mig när han vill».

Hans-Erik Dyvik Husby var selv en av dem som måtte gå gjennom livet med trasiga skor.

Nå har døden tatt ham for godt.

Han ble bare 49.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer