KOMMENTARER

Jimmy Carter

Men så liten er han ikke

Et bilde forteller kanskje mer enn 1000 ord, men langt fra hele historien.

DU STORE MIN: Fra venstre Jill Biden, Jimmy Carter, Rosalynn Carter og Joe Biden. Foto: NTB
DU STORE MIN: Fra venstre Jill Biden, Jimmy Carter, Rosalynn Carter og Joe Biden. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Et bilde av USAs 39. president, den 96 år gamle Jimmy Carter, sammen med president Joe Biden og koner, har de siste dagene gått sin seiersgang verden rundt. Bildet er komisk fordi de gamle framstår som lilleputt-mennesker som har skrumpet inn til å likne små dukker, i forhold til de «unge», Biden er 78. Rent teknisk skal bildet være et resultat av en ekstrem vidvinkel. Men til tross for at sladrerne blant oss i pressen gjør det komiske til poenget, så er det virkelige poenget et helt annet.

TILBAKE: - USA er tilbake, sa president Joe Biden da han talte til kongressen natt til torsdag 29. april. Video: AP Vis mer

Poenget er at Biden og kona Jill i det hele tatt verdiger Carter og kona Rosalynn (93) et besøk. Jimmy Carter har etter sin avgang i 1981 vært ansett som en mislykket president, som en ingen som ville opp og fram ville identifisere seg med. Men nå, med nærmest uregjerlige rasemotsetninger, og et forestående grønt skifte i amerikansk økonomi, er Carter nærmest i ferd med å bli et ikon for vår tid. En visjonær, en foregangsmann. En man gjerne vil bli identifisert med. Derfor dro Biden og kona til Plains i Georgia, til Carters peanøtt-farm i USAs dype sør. For nettopp å bli tatt bilde av.

Hvem skulle trodd? Jimmy Carter var den sittende presidenten som ble slått av Ronald Reagan i 1980. Reagan var den nye vinen, og innledet nyliberalismen som styringsmodell i USA, med privatisering for privatiseringens skyld, og minst mulig stat, som slagord. Carter havnet tilsynelatende på historiens skraphaug, for også den neste demokratiske presidenten, Bill Clinton, hadde «New Public Management» på sitt program da han flyttet inn i Det hvite hus i januar 1993.

Clinton unngikk så langt han kunne å bli fotografert med Carter, som for mange hadde «taper» stemplet i panna. Også den neste demokratiske presidenten, Barack Obama, hadde ikke mer med Carter å gjøre enn det som var selvfølgelig ut fra embetet han hadde. Selv om det begynte å bli lenge siden, så var Carter presidenten som styrte gjennom økonomiske brottsjøer på 1970-tallet, og som fikk gisseldramaet i Teheran i fanget. Det var da USA ble ydmyket av Den iranske revolusjonen 1979, da islamistiske revolusjonære tok 52 mennesker ved den amerikanske ambassaden i landet til gisler, og holdt dem i mer enn et år. Carter var maktesløs, USA var ydmyket, og Reagan vant valget i 1980. Suverent.

Men det foregår nå en revisjon av historieskrivingen i USA fra 1970-tallet. Jonathan Alter har nylig skrevet en biografi om Carter der poenget hans er at Carter muligens er den mest misforståtte presidenten i USAs historie. Han ble framstilt som en hjelpeløs peanøtt-farmer som ikke skjønte seg på Washington, og ikke visste hvordan han skulle få ting gjort. Han ble oppfattet som - slik en norsk observatør beskrev det - et gudsord fra landet. Som velmenende, men litt hjelpeløs. Men Alter er uenig:

- Han var ikke ineffektiv, svak eller ubesluttsom. Han var en visjonær leder, tiår foran sin tid prøvde han å trekke landet mot fornybar energi, klima-løsninger, sosial rettferdighet for kvinner og minoriteter, og likeverdig behandling for alle vardens nasjoner, skeiver Alter.

Jimmy Carter var rett og slett en amerikansk progressiv, selv om han ofte ble oppfattet som en gammeldags moralist. Det var for eksempel Carter som utnevnte den ikoniske dommeren Ruth Bader Ginsburg til amerikansk høyesterett. Det var dommeren som døde rett før presidentvalget i fjor høst, og som ba om å få leve til Donald Trump var ute av Det hvite hus, slik at en ny progressiv dommer kunne utnevnes etter henne. Hun var det progressive USA på sitt aller beste. Men som sørstatsdemokrat var Carter også dypt konservativ, og hadde også appell til hvite evangeliske kristne. Dessuten er Carter en stolt menneskerettighetsaktivist.

Tilbake i Plains så tegner bildet av ekteparene Carter og Biden det som ser ut som en komisk scene. Men i virkeligheten ser vi bildet av en dypt alvorlig mann, som er større enn han ser ut, med et politisk budskap som også bærer i dagens USA.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer