Flere aviser har skrevet om hvordan papirløse mennesker blir møtt på sykehus rundt om i landet, blant annet Bergens Tidende. Gravide kvinner må betale enorme summer opp mot 100 000 kr for helsehjelpen de mottar i forbindelse med fødselen.

Jussformidlingen mener at sårbare kvinner som åpenbart er uten betalingsevne, ikke skal motta sykehusfakturaer for nødvendig helsehjelp.

Utgangspunktet etter spesialisthelsetjenesteloven er at pasienter som «ikke har bosted i riket» skal dekke «behandlings- og forpleiningsutgiftene selv».

Dersom pasientene ikke kan betale utgiftene selv, skal de dekkes av helseinstitusjonen som gjennomfører behandlingen.

Dette er i første rekke aktuelt i tilfeller der det gis øyeblikkelig hjelp og annen «helsehjelp som ikke kan vente», herunder nødvendig helsehjelp før og etter fødsel. Pasientens betalingsevne og inndrivelsesmuligheter vurderes i etterkant av at helsehjelpen er ytt.

Etter gjeldende regelverk, er det dermed opp til hver enkelt institusjon å vurdere pasientens betalingsevne og inndrivelsesmuligheter.

Mens noen helseinstitusjoner velger å la være å belaste pasienter som åpenbart ikke har betalingsevne, har Jussformidlingen erfart at andre helseinstitusjoner automatisk sender faktura til samme gruppe pasienter. For at fakturaen skal frafalles krever institusjonene at pasienten dokumenterer manglende betalingsevne.