Tre professorer ved OsloMet, Silje Bringsrud Fekjær, Erik Børve Rasmussen og Lars Inge Terum har undersøkt på hvilken måte de ansatte i NAV følger regelverket knyttet til aktivitetsplikt på arbeidsavklaringspenger. Ikke overraskende fant de ut at ansatte i NAV er like unnvikende og strenge som «folk flest».

Det vil si at halvparten av dem var skeptiske til å legge press på aktivisering av stønadsmottakere, mens den andre halvparten hadde tro på at krav og forventninger ville føre folk med helseproblemer tilbake i arbeid.

Hva sier så dette om rettferdighet og likebehandling i NAV? Sier ikke dette oss at man som stønadsmottaker er prisgitt skjønnsvurderingene til den enkelte NAV-ansatte? Videre kan man lure på hva den lanserte «tillitsreformen» i NAV har tenkt å gjøre med dette?

Den nylig avgåtte arbeids- og sosialministeren, Hadia Tajik, har varslet en styrket bemanning på lokalkontorene. Fagforeningene har stilt seg positive til det, samtidig som det uttrykkes misnøye med rapporteringsveldet i offentlig sektor.

Videre ønsker de å utfordre alt regelverk som stjeler tid fra å levere kvalitetsarbeid ut til befolkningen. Ministeren ga da i oppdrag til NAV å heve tilliten til «bakkemannskapet», som impliserer at økt medbestemmelse vil kunne bidra til å heve kvaliteten på tjenestene.