DEBATT

Mannsdagen:

Mennene alle glemte

Vi trenger mer kunnskap om hvorfor menn har så dårlig helse, men det er i dag lite forskning som er spesielt rettet mot dem. Det gjelder særlig menn med lav utdanning og dårlig inntekt.

STORE FORSKJELLER: Helseforskjellene mellom menn er store. De store forskjellene mellom menn skaper egne utfordringer for helsetjenestene og vi mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi skal håndtere dette, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock
STORE FORSKJELLER: Helseforskjellene mellom menn er store. De store forskjellene mellom menn skaper egne utfordringer for helsetjenestene og vi mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi skal håndtere dette, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mannsdagen 19. november er en merkedag hvor vi bør rette oppmerksomheten mot gutter og menns utfordringer i samfunnet. Menns kanskje største problem er at de har dårlig helse. For eksempel dør de i gjennomsnitt tre år tidligere enn kvinner.

Vi trenger mer kunnskap om hvorfor menn har så dårlig helse, men det er i dag lite forskning som er spesielt rettet mot menn. Sett i et klasseperspektiv er dette spesielt ille. Når menn deltar i forskning, er det i hovedsak middelklassemenn. Menn med lav inntekt eller lav utdanning er sjelden med. Det samme gjelder enslige menn.

NYE VARIANTER: Line Vold, Avdelingsdirektør FHI svarer på spørsmål knyttet til den nye varianten Delta AY.4.2. Video: Magnus Paus Vis mer

Og det er i akkurat blant disse mennene at helseproblemene er størst. Resultatet er at man vet for lite om hvordan man skal hjelpe de mennene som kommer dårligst ut. Nå trenger helsetjenesten og befolkningen et kunnskapsløft.

Helseforskjellene mellom menn er store. De store forskjellene mellom menn skaper egne utfordringer for helsetjenestene og vi mangler tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi skal håndtere dette.

Om vi sammenlikner menn som tjener aller mest med menn som tjener aller minst, så finner vi nesten 14 års forskjell i forventet levealder. Fattige menn er altså den gruppen i samfunnet som har lavest forventet levealder. Det er også forskjeller i levealder etter inntekt for kvinner, men de er mindre, og i hver inntektsgruppe har kvinner systematisk høyere forventet levealder enn menn.

Om vi ser på sivilstatus finner vi tilsvarende mønster, hvor menn som er gift lever lenger enn menn som ikke er gift. Slike forskjeller finner vi også for kvinner, men de er mindre. Dessuten ser det ut til at sivilstatus har blitt viktigere for dødelighet de siste tiåra. Også for utdanning og yrke finner vi liknende forskjeller i levealder.

En norsk studie viste at mellom 1976 og 2000-tallet har begge kjønn blitt inkludert i omtrent like stor grad i medisinske forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt. Likevel peker enkelte studier på at innen bestemte fag, slik som psykologi, er kvinners sykdommer mer studert. En kanadisk studie viste at for hver artikkel som setter søkelys på menns psykiske lidelser, er det så mye som 15 artikler som ser på kvinner.

En økende andel menn er barnløse. Disse mennene har oftere lav utdanning og inntekt og dermed også lavere forventet levealder. Menn generelt og spesielt enslige menn og menn med lav utdanning og inntekt deltar også minst i helseundersøkelser.

Ikke bare svarer disse mennene i mindre grad på helseundersøkelser, gitt at de blir spurt om å delta. Det er også helseundersøkelser der noen grupper av menn ikke er inkludert.

For eksempel er ikke barnløse menn inkludert i en av verdens største helseundersøkelser, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Dermed er det spesielt utfordrende for forskere å studere den gruppen i samfunnet med lavest forventet levealder.

Resultatet er at man ikke har nok kunnskap om hvorfor de har dårlig helse. Vi trenger flere helseundersøkelser som setter søkelys på denne gruppen av menn og som anstrenger seg for å inkludere dem i sine utvalg.

Blant yngre menn og gutter finner vi også store forskjeller i helse, etter foreldres inntekt og utdanning. Nylig publiserte vi en forskningsartikkel som viser at psykiske lidelser er vanligere blant gutter og blant barn av foreldre med lav inntekt.

Sammenlikner vi ytterpunktene, finner vi at nesten en av fem gutter med foreldre med lavest inntekt har en psykisk lidelse sammenliknet med omtrent en av 40 jenter med de rikeste foreldrene.

En kunnskapsoppsummering gjort av Stoltenbergutvalget pekte på at de psykiske lidelsene som rammer unge gutter i større grad er knyttet til svake karakterer og frafall, sammenliknet med de psykiske lidelsene som rammer jenter.

Nesten 70 prosent av elevene som får spesialundervisning er gutter. Selv om det er viktig å forstå voksne menn sine helseutfordringer, peker disse studiene på at mønstrene som observeres i voksen alder er der allerede i skolealder.

For å forstå menns helseutfordringer er det behov for tverrfaglig forskning. Det er flere ubesvarte spørsmål, som krever moderne forskningsdesign og oppdaterte registerdata, kombinert med helseundersøkelser. Forskningsrådet har nå lyst ut 40 millioner til forskning på kvinners helse. Det er gode grunner til å undersøke kvinners spesifikke helseutfordringer.

Men det er også slik at noen sykdommer rammer menn i større grad, og da spesielt bestemte grupper av menn. Vi mener derfor at det også trengs egne målrettede midler til å forske på gutters og menns helse.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer