Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Menneskelig utvikling

REULF STEEN

skriver i en debattartikkel i Dagbladet onsdag 3. november om sosialdemokrati, individ og stat. Han kommer med en rekke påstander både om hva det innebærer å være sosialdemokrat og hva konservatisme betyr i dag. Konservatisme for Høyre er å forandre for å bevare. Å være konservativ betyr faktisk å ha nye svar på nye utfordringer, i en verden som endrer seg raskt. Høyre i regjering gjennomfører omfattende forandringer for å bevare noe av det viktigste vi har; et velferdssamfunn som satser på menneskelig utvikling og verdiskaping. Dette er dypt forankret i grunnleggende konservative verdier og tankegods, nemlig tanken om at det er individene som utgjør staten. Det er et ubestridt faktum at dersom enkeltmennesker holdes tilbake, så holdes også samfunnet tilbake.

I sin sosialdemokratiske hyllest prøver Reiulf Steen å skryte på seg at den sosialdemokratiske politikk er det som har ført til at vi har fått økt utdanning for alle, offentlig helsetjeneste, sosial omsorg, langtidsprogrammer og arbeidsmiljølov. Han nevner selvsagt ikke at flere av de første velferds- og trygdereformene i Norge, ble gjennomført under Høyre-regjeringer i første halvdel av 1900-tallet. Når Høyre ofte har vært kritisk til en del av Aps reformer, er det mangelen på individuelle tilpasninger, valgfrihet og lokal handlefrihet som har vært våre innvendinger.

STEEN SKRIVER

også at: «Individets frihet dikteres ikke bare av den enkeltes mulighet til å bruke mest mulig penger på seg selv, men også av den sosiale trygghet og harmoni i et samfunn». Videre skriver han at: «Individets frihet gir for de aller fleste mennesker bare mening hvis den er fundamentert på tryggheten i fellesskapet». Den tidligere lederen av Arbeiderpartiet har selvfølgelig rett i dette. Steen gir her uttrykk for noe av kjernen i forståelsen av forskjellen mellom konservative og liberalister. Og dette er noe av grunnen til at jeg er konservativ. Problemet er bare at Steen glemmer å gå videre inn i materien og spørre; hvordan skapes sosial trygghet og harmoni i et samfunn? Og hvordan skaper man trygghet i et fellesskap? Steen har rett og slett glemt det viktigste av alt, nemlig å definere hva fellesskap betyr. Fellesskap er jo slettes ikke et fjernt og avledet begrep av staten. Fellesskap betyr sameksistens og er således et utslag av hva det enkelte individ foretar seg hver dag. Å skape sosial trygghet og harmoni i et samfunn kan etter Høyres mening derfor ikke være noe som bare staten tar ansvar for. Som Høyres utmerkede statsråd Nøklebye Heiberg sa det: «Vi må kjempe for at det beste i menneskenaturen skal tas vare på; nemlig den naturlige viljen til å gjøre noe godt for seg og sine, bygge en bedre fremtid for familien sin og gi barna en god start og gode muligheter i livet. Dette er den personlige velferden. Den er beskyttelsen mot klientsamfunnet. Den representerer verdier som vi skal ta vare på: verdier som frihet og ansvar, innsats og overskudd, omsorg og nestekjærlighet».

DET ER NETTOPP

de menneskelige verdiene Høyre ønsker å bevare. Derfor har vi også gjort Norge enklere, bidratt til å holde renten nede, gått inn for lavere skatter, gjort det mulig for alle å velge sykehus og skape åpenhet om hvordan sykehusene fungerer. Vi vil også ha åpenhet i skolen fordi vi mener at det er brukerne av skolen som bør fortelle oss hvordan systemet faktisk fungerer. Arven etter Ap var en skole hvor 1 av 5 elever ikke kunne lese og skrive skikkelig etter endt grunnskole. Fordi sosialdemokratiet eksperimenterte med en likhetsskole, som ikke tok høyde for elevenes ulikhet i evner og anlegg. For Høyre er det et grunnleggende sosialt sinnelag som ligger til grunn for vår satsing på mer kunnskap i skolen, med individuell tilrettelegging - det er den beste starten vi kan gi barna våre i livet, for at de kan gis den beste menneskelige utvikling.

Jeg tror at det å gi den enkelte makt over eget liv skaper hjertevarme, sosial trygghet og forutsigbarhet. Større makt til den enkelte, betyr i vårt samfunn med en omfattende offentlig sektor, å gi den enkelte makt til å velge hvem som gir tjenesten. Brukervalg gir den enkelte makt, verdighet og selvrespekt.

Den feilen som Aps velferdsstat har begått, nemlig å sette likhetstegn mellom fellesskapets trygghet og universelle ordninger, har vi rettet på siden vi tok over etter Stoltenberg i 2001. Det universelle, like ordninger til alle uavhengig av egne ønsker og valg, i stedet for rettigheter til de som virkelig trenger det, er det som bidrar til mindre varme, sosial trygghet og forutsigbarhet. Utopien om alle som like vesener, der det først og fremst tenkes mest på politiske og statlige maktsentra fremfor den makt som kan gis den enkelte, har denne Regjeringen lagt i skuffen. Vi har tro på at det å bevare den menneskelige kapital og det naturlige fellesskapet er rette vei å gå. Derfor ønsker vi å forandre noe for å bevare det viktigste: Menneskets rett på frihet fra politiske A4-løsninger og rett til hjelp for de som trenger det mest.

annonse

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media