DEBATT

Psykisk helse

Menneskers ondskap og motstandskraft

Hvordan var det mulig å leve videre etter å ha opplevd det de gjorde i konsentrasjonsleirene? Og hvorfor blir noen som har vært utsatt for slik grenseløs ondskap, ekstra empatiske? Jeg har jaktet på svar, og fant noen.

MIN MOR, META: Min mor fikk nødvendig støtte fra andre politiske fanger i de tre leirene hun satt i, og de norske i Ravensbrück fikk Røde Kors-pakker. Hun valgte seinere å studere psykologi for å forstå mer om menneskers ondskap og motstandskraft, skriver Unn Christensen.
MIN MOR, META: Min mor fikk nødvendig støtte fra andre politiske fanger i de tre leirene hun satt i, og de norske i Ravensbrück fikk Røde Kors-pakker. Hun valgte seinere å studere psykologi for å forstå mer om menneskers ondskap og motstandskraft, skriver Unn Christensen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Flere av årets bøker tar opp kvinnenes innsats under krigen, ikke minst Mari Jonassens verk «Norske kvinner i krig 1939-1945». Mange har etterlyst dette. Selv har jeg skrevet boka «Fange 37722 i Ravensbrück» sammen med Stig H. Christensen, om vår egen mor, Meta.

103 norske kvinner ble sendt til denne tyske konsentrasjonsleiren, mange av dem er omtalt i Jonassens bok.

Mor skånet oss som barn, men etter hvert fortalte hun mye om hverdagen i leiren. De ble vekket mellom 4 og 5, og sto først i kø for å få vasket seg: 700–800 personer skulle benytte 32 vasker og åtte toaletter, hvorav halvparten som oftest var i ustand. Maten var elendig, og de sto i kø for å få utlevert kaffeerstatning og 200 gram brød. Sammen med «middagen» (vannsuppe av kål, turnips og potetskrell) skulle dette vare hele dagen. Etter «frokosten» var det timelange appeller der de sto på rekke og rad for telling. Hvis noen sto urolig, ble de slått – eller det førte til at alle fikk enda lengre straffeappeller. De som besvimte, ble båret bort.

Fangene arbeidet 12 timer i den tyske krigsindustrien, mange med å sy eller rense tyske uniformer. Det var en umenneskelig jobb, med lange dager i blodstanken.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer