Menns traumer

Ja, det er sommer, og ja, vi snakker mye om sex. Særlig homosex.

«JEG VIL HA

alle kvinner og drepe alle menn,» sier romanfiguren Espen Arnakke i Aksel Sandemoses «En flyktning krysser sitt spor». En ønskedrøm, en erobringslyst og et desperat forsøk på å legge hele verden under seg - bokstavelig talt. Men ifølge den tyske litteraturforskeren Stefanie von Schnurbein kan Sandemoses setning også leses som et forsøk på å bryte et freudiansk tabu. Mål: å unnslippe den trange lille byen Jante, og loven som ble formulert i dens navn. I Jante er seksualiteten hovedskueplass for den brutale maktkampen mellom menn. Freuds tabu bygger på urmyten om sønnene som dreper sin far for å få tilgang til hans kvinner. Mordet er opphavet til en kollektiv skyldfølelse, som alle samfunn bygger på, og der mord og incest er forbudt. Sandemose, som var vel bevandret i psykoanalysen, skrev fra det traumatiserte offerets ståsted. Romanens første setning er: «Nå skal jeg fortelle alt.»

Å VÆRE MANN

er ikke lett, det vet alle som har lest en roman. Å lese den feministiske professor Schnurbein er heller ikke helt enkelt. Men slik hun gjengis i Dagens Nyheter, er det typisk for mannlige skandinaviske forfattere å utforske homofil erotikk i bøkene sine. Professoren har forsket på skandinaviske romaner fra 1890 til 1995. Stjerneeksemplet hennes er naturligvis Strindberg, den kjente kvinnehater, som legger skylda for sitt voldsomme sinne og sin lammende angst i fanget til en hvilken som helst tiltrekkende kvinne. Men også Hamsun opptar Schnurbein i boka «Mannlighetskriser». «Pan» blir for henne en roman med homofilt tema. Hamsun iscenesetter løytnant Glahns død som en homoerotisk akt, forkledd som rivalisering om en kvinne. Det kalles begjærstriangelet - når en mann begjærer en kvinne fordi hun elskes av en annen mann. Kvinnen er, som man forstår, en uvesentlig biperson i denne sammenhengen.

HAR ROMANER

noen samfunnsmessig betydning? Ja, sier professoren, de viser oss hva vi tenkte om oss selv gjennom historien. Osvald dør som et offer for den borgerlige familiens seksuelle dobbeltmoral i Ibsens «Gengangere». Det forteller noe om 1880-tallets trange stuer. Når Espen Arnakke har drept en eldre kamerat i ungdommen, peker sporene bakover mot barndommen: Et seksuelt traume ble gjen-opplivet ved kameratens homo-erotiske tilnærmelser. Det er klassiske, freudianske tanker på 1930-tallet. Og klassisk Sande-mose.

HVA SIER VÅR TIDS

mannlige romaner om oss? Professoren har ikke lest lenger enn til 1995. Hun har altså ikke rukket å lese «Pornopung». Puh!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.