DEBATT

Barseltid

Mer kaos enn noe å nyte

For å være helt ærlig; Vi nøt ikke så mye av de første ukene som nybakte småbarnsforeldre.

SE SÅ LYKKELIGE: Noe av det aller skumleste var følelsen av å ikke mestre det nye livet, som alle andre tilsynelatende fikk til med glans, i alle fall på sosiale medier. For hvilke forventninger er det vi går inn i barseltiden med, spør innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB
SE SÅ LYKKELIGE: Noe av det aller skumleste var følelsen av å ikke mestre det nye livet, som alle andre tilsynelatende fikk til med glans, i alle fall på sosiale medier. For hvilke forventninger er det vi går inn i barseltiden med, spør innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

For å være helt ærlig; Vi nøt ikke så mye av de første ukene som nybakte småbarnsforeldre. Vi nøt ikke det å være så sliten at man ikke vet om klokken var fire på natten eller fire på dagen. Vi nøt ikke smertene som kom uansett om man satt, sto eller gikk. Ammeproblemene og brystbetennelsene. Heller ikke ensomheten, når pappaen etter to uker gikk på jobb og vi sto der alene igjen med den lille krabaten. Det sterke håpet om at vi gjorde ting riktig, og frykten for alt som kunne gå galt. Den febrilske googlingen og scrollingen på ulike mammaforum, som selvsagt skulle vært unngått.

Til deg som sitter der i sofaen med gulp på T-skjorta og ikke har dusjet siden i går, du er ikke alene og det vil gå over.

Bare for å gjøre det helt klart: Å få barn er det mest fantastiske som noen gang har skjedd oss. Vi har også kunnet nyte mange fantastiske øyeblikk med våre barn. Samtidig har vi undret oss, hvor ble hjelpen av når vi sto i det mest krevende?

Gjennom en ni måneder lang graviditet får de fleste gravide god oppfølging fra lege og jordmor. Svangerskapsomsorgen er gratis, og ved den minste lille uro, er hjelpen nær og oppfølgingen tett. Det er helt avgjørende viktig for at kvinner og barna skal komme trygt gjennom graviditeten.

På sykehusene jobber jordmødre, barnepleiere og leger som hver dag sørger for at kvinner kan gjennomføre deres livs kanskje tøffeste jobb. Samtidig vet vi at før, under og etter fødsel opplever mange også sine mest krevende, vonde, såreste og mest fantastiske øyeblikk.

Når barnet er født virker det som at den krevende fasen med å få barn er over. Til tross for at det er nå den først begynner. Når oppholdet på barselhotellet er over, hjemmebesøkene gjennomført, pappaen tilbake på jobb, og alt tilsynelatende skal være tilbake til normalen.

Da står barselkvinnen der fullstendig alene. Alene med frykten og bekymringene, alene med smertene i kroppen og alene med en liten baby som er helt avhengig av deg for å overleve. Og det ansvaret er overveldende. Når man i tillegg har søvnunderskudd og hormonene raser i kroppen, er det egentlig et under at barselkvinner kommer seg gjennom det.

Noe av det aller skumleste var følelsen av å ikke mestre det nye livet, som alle andre tilsynelatende fikk til med glans, i alle fall på sosiale medier. For hvilke forventninger er det vi går inn i barseltiden med? Vi var forberedt på lite søvn og at ikke alt ville være idyllisk hele tiden, men den lammende frykten og ammeutfordringene hadde vi knapt hørt noen nevne.

Når folk stadig ba oss om å nyte tiden ble vi bare mer stressa og fortvilet, for hva var egentlig galt med oss som gjorde at vi ikke følte at barsel var mer kaos enn noe å nyte? Det var skummelt å gå ut av døra, og hyggelige kafébesøk og trilleturer virket fryktelig fjernt. Det skumleste var kanskje følelsen av at ingenting noensinne ville bli «normalt» igjen.

Heldigvis går det over, de kaotiske ukene rett etter fødsel flyter over i en ny normaltilstand. Men det hadde kanskje vært fint om vi visste det der vi satt midt i alt kaoset? At det ikke enten er bare idyll eller fødselsdepresjon.

Vi trenger mer ærlighet om at å få barn er helt fantastisk, men også veldig krevende. At det er både er normalt og helt greit at livet er et eneste stort kaos. Og det trengs bedre hjelp.

Mange barselkvinner sitter igjen med at seksukerskontrollen i hovedsak dreier seg om prevensjonsønsker. Kanskje det siste man tenker på når det gjør vondt å gå på do og bekkenet skrangler. Over tid vil de fleste plagene leges, minnene om smertene, usikkerheten og maktesløsheten blir kanskje svakere.

Det er normalt å føde, men like fullt ekstremt, og mange har behov for å bearbeide ekstreme hendelser og ekstreme og intense perioder.

Selv om det er normalt å ha plager etter fødsel, så betyr ikke det at vi skal slå oss til ro med at kvinner ikke får tilstrekkelig hjelp.

Det finnes nok ikke én løsning som vil fjerne alt kaoset man føler i barselperioden, å bli foreldre vil være en overveldende endring i livet uansett. Men vi som samfunn bør i det minste ikke skape en forventning om at alt skal være lykke og idyll, slik at nybakte mødre blir redde og føler på en mislykkethet i tillegg til alt det andre.

Så ikke fortell oss at vi må nyte tiden, trøst oss heller med at kaoset går over.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer