DEBATT

USA-valget

Mer motstandsdyktig enn Hillary

President Trumps nederlag ble mindre enn ventet, men er likevel altfor stort til å kunne bortforklares. I skyggen av seiersjubelen for den snart 78 år gamle superveteranen Joe Biden, viste valget i 2020 samtidig at demokratene også har store utfordringer for de kommende åra.

VALGVINNERE: Valget ble avgjort i rustbeltet. Der viste Biden seg som ventet mer motstandsdyktig enn Hillary Clinton. Med vel 51 prosent totalt, får han den høyeste oppslutning noen utfordrer til en sittende president har fått siden Franklin D. Roosevelt knuste Herbert Hoover i 1932, skriver kronikkforfatteren. Her holder Kamala Harris og Joe Biden pressekonferanse forrige lørdag. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB
VALGVINNERE: Valget ble avgjort i rustbeltet. Der viste Biden seg som ventet mer motstandsdyktig enn Hillary Clinton. Med vel 51 prosent totalt, får han den høyeste oppslutning noen utfordrer til en sittende president har fått siden Franklin D. Roosevelt knuste Herbert Hoover i 1932, skriver kronikkforfatteren. Her holder Kamala Harris og Joe Biden pressekonferanse forrige lørdag. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

For dem som fulgte med fra Norge, ga første del av valgnatta 3. november, assosiasjoner tilbake til 2016. Meningsmålingene hadde igjen undervurdert Donald Trumps støtte i flere vippestater, og han reddet igjen demokratenes to første matchballer ved å vinne både Florida og North Carolina. I Ohio spratt demokratene opp i en klar ledelse, men den ble raskt ble forvandlet til et voksende overtak for republikanerne. Trump motsto foreløpig trykket i sør og holdt en klar ledelse både i store Texas og lille Iowa.

Hans Olav Lahlum
Hans Olav Lahlum Vis mer

De tidlige framgangene, kombinert med minnene fra 2016, og en klar ledelse i Michigan, Wisconsin og Pennsylvania, gjorde så sterkt inntrykk at Trump tidlig onsdag morgen plutselig var klar favoritt hos bookmakerne.

Nøkterne statsvitere, historikere og tallknusere påsto at Biden likevel fortsatt lå best an – og fikk rett.

Valget ble igjen avgjort i rustbeltet. Der viste Biden seg som ventet mer motstandsdyktig enn Hillary Clinton – ikke minst i den store gruppen av eldre hvite middelklassevelgere. Valgnatta 2020 så raskt skiftende opp- og nedturer, fordi demokratene gjorde det mye bedre blant de rekordmange forhåndsstemmene – som kom inn i opptellingen på ulike tidspunkter.

I nøkkelstaten Pennsylvania hadde godt over én million flere registrerte demokrater enn republikanere forhåndsstemt. Seint på kvelden 4. november sto det klart at Biden ville overta Trumps ledelse i Wisconsin og Michigan, mens han holdt unna i Arizona. Biden kunne da få flertall av valgmennene selv med tap i Pennsylvania og Georgia – og var i gang med en stor opphenting i begge.

Verden holdt pusten og redaksjonene nølte et par dager til. Stemningen i USA var fortsatt høyspent og presidenten påsto fortsatt hardnakket at han ville vinne. Norske TV 2 utropte Joe Biden til valgvinner da han passerte på opptellingen i Pennsylvania tidlig på ettermiddagen fredag 6. november. Da CNN omsider hoppet ut i det kalde vannet og utropte Biden til seierherre lørdag 7. november fulgte de andre, inkludert konservative Fox News, etter i løpet av minutter.

Ei uke seinere gjenstår det fortsatt noen millioner stemmer å telle opp.

En svært gledelig nyhet fra presidentvalget 2020 var at valgdeltakelsen ser ut til å bli den høyeste siden 1900. Biden vinner med promillemargin både i Arizona og Georgia, og får som ved en skjebnens ironi da 306 valgmenn – nøyaktig det samme som Trump fikk da han vant i 2016. Mens Trump den gang hadde nesten tre millioner færre stemmer og vel to prosentpoeng mindre enn sin motstander, ser Biden nå ut til å ende opp med over seks millioner og fire prosentpoeng mer.

Med vel 51 prosent får han den høyeste oppslutning noen utfordrer til en sittende president har fått siden Franklin D. Roosevelt knuste Herbert Hoover i 1932.

Trumps nederlag ble mindre enn ventet, men er likevel altfor stort til å kunne bortforklares. For første gang siden 1992 ble en sittende president ikke gjenvalgt, og for første gang siden 1892 må republikanerne gi fra seg presidentmakten etter bare fire år. Trump har i og for seg rett i at han har fått flere stemmer enn noen tidligere republikansk presidentkandidat. Men med enda større margin er han da også den presidenten i historien som flest velgere har stemt mot.

Resultater og bakgrunnstall fra 2020 viser store utfordringer for begge de store partiene. Republikanerne har en åpenbar utfordring med at de taper kampen om stemmene og står sterkest blant grupper som utgjør en stadig mindre andel av velgerne.

Trump klarte seg bedre enn mange trodde blant fargede velgere, men republikanerne er likevel i et, for dem, urovekkende mindretall der og har fått færre stemmer enn demokratene ved sju av de siste åtte presidentvalgene. Partiet er fortsatt på defensiven i kampen om stadig flere velgere bosatt i byene og de født etter 1980.

Demokratene ser nye muligheter i sør og har stadig bedre utsikter til å få et flertall av velgerne nasjonalt, men bak seiersjubelen ga valget i 2020 dem enda mer grunn til bekymring hva angår valgmannskollegiet. Tross godt over 50 prosent av stemmene og seks millioner flere stemmer, kunne demokratene tapt kampen om presidentvervet dersom republikanerne hadde fått noen få titusen flere stemmer i Wisconsin, Georgia og Arizona.

Republikanernes fordel i valgmannskollegiet kan se ut til å være på over tre prosentpoeng. Det, kombinert med at målingene overvurderte demokratene mer enn i 2016, gjør at de må ha en virkelig stor ledelse på målingene for å være sikret seieren i 2024.

Demokratene vil de kommende åra få slite med betydelige interne spenninger mellom et moderat flertall og et stort mindretall av venstreradikale. Demokratenes problem med å få fram yngre politikere med appell framgikk av et skuffende kongressvalg, hvor republikanerne tok innpå i Representantenes hus og ser ut til å beholde sitt knepne flertall i Senatet.

Joe Biden gjennomførte en stødig valgkamp, men det lover ikke godt for demokratene at han i en rekke delstater presterte langt bedre enn de yngre senatskandidatene.

En iøynefallende illustrasjon kom i Maine, hvor Biden vant med nesten ni prosentpoeng mens demokratenes unge kvinnelige senatorkandidat tapte med åtte.

Oppsvinget i valgkampinnspurten ble markant større for republikanernes senatskandidater enn for president Trump, og bakgrunnstallene tilsier også at valgresultatet var et nederlag for ham personlig mer enn for republikanernes politikk. Det kan imidlertid skape en svært krevende situasjon for republikanerne når Trump nå nekter å akseptere et åpenbart valgnederlag, og samtidig ser ut til å sikte seg inn på å stille til valg igjen i 2024.

Joe Biden blir i mellomtida president for en dypt splittet supermakt som er rammet av en pandemi og en medfølgende økonomisk krise. For vel 100 år siden ble det sagt om en ganske framgangsrik dansk statsminister, at det hadde vært hans store fordel aldri å bli overvurdert. Lave forventninger kan komme godt med for Biden nå.

IMPONERER: Barack Obama skulle bare hjelpe Joe Biden i valgkampen, når går denne videoen viralt av den tidligere presidenten. Foto: @barackobama/Instagram. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Presidentenes politiske handlingsrom begrenses av betydelig uenighet internt i eget parti, av et konservativt flertall i Høyesterett, og av at republikanerne ser ut til å beholde flertallet i Senatet.

Mens de fleste nye presidenter i USA først vil sikre gjenvalg og så sin plass i historien, vil Biden sannsynligvis sikte seg inn på historien først som sist. Ingen av partiene har dermed noen åpenbar kandidat for å vinne i 2024.

56 år gamle Kamala Harris blir tidenes første kvinnelige visepresident – og hun blir det for tidenes eldste president. Likevel er det altfor tidlig når noen alt synes å ta for gitt at hun vinner presidentvalget om fire år. De siste 200 åra har bare to sittende visepresidenter vunnet et presidentvalg, og tre av de fire sittende visepresidentene som i etterkrigstida har klart å bli nominert som presidentkandidater endte opp med å tape valget.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer