DEBATT

Beredskap

Mer sårbare enn vi burde

En ny regjering etter 2021 må gjøre mer for å trygge tilgangen på mat i krise.

BERESKAP: Norge er et av de landene som produserer lavest andel av maten som spises. Det gjør oss sårbar når neste krise kommer, skriver innsenderne .Foto: Vegard Grøtt / NTB
BERESKAP: Norge er et av de landene som produserer lavest andel av maten som spises. Det gjør oss sårbar når neste krise kommer, skriver innsenderne .Foto: Vegard Grøtt / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er ikke tilfeldig at det ble lengre kø i kassa på matbutikken akkurat da Norge ble corona-stengt. Når krisen rammer, prioriterer vi mennesker de nære ting først. Familien og de nærmeste vennene, men også de helt grunnleggende tingene vi trenger i hverdagen – som tilgang på mat å spise. Og hva hvis – hva hvis – krisen gjør at tilgangen på mat blir begrenset?

Vi har en trygg og stabil tilgang på sunn og god mat i Norge. På en indeks fra The Economist Intelligence Unit som rangerer 113 land etter matens pris, tilgjengelighet, kvalitet og trygghet, kommer Norge på 5. plass.

Men at vi er i verdenstoppen i hverdagen betyr ikke at det nødvendigvis er slik i en krise. Svært alvorlige kriser kan ramme Norge og verden, og de kan ramme tilgangen på mat.

Norge er et av de landene som produserer lavest andel av maten som spises, innenlands. Med en selvforsyningsgrad på ca. 40 prosent, er vi særlig utsatt for et ustabilt verdensmarked.

Hva hvis en internasjonal avlingssvikt som rammer store andeler av verdens kornprodusenter samtidig? Eller en atomulykke i et av våre naboland som treffer både avlinger og dyr på beite i både Norge og andre land. Eller en dyre- eller fiskesykdom som fører til masseslakt av dyr eller fisk som egentlig skulle vært mat for folk. Alle disse krisene er mulige scenarioer.

Store megatrender gjør nye store kriser mer sannsynlige: Geopolitisk ustabilitet gir økt risiko for sikkerhetspolitisk konflikt internasjonalt, med betydelige konsekvenser for global matforsyning.

Klimaendringene fører til hyppigere ekstremvær og påvirker matproduksjon over hele verden. Dette kan også være en driver av konflikt. Klimaendringene har for eksempel gjort at en matmangel som den som skapte konflikten i Syria, er dobbelt så sannsynlig. Matkriser er en gjenganger i de årlige risikorapportene til World Economic Forum.

Også hjemme har utviklingstrekk lagt press på matsikkerheten vår på nye måter. Digitalisering og mekanisering av verdikjeden for mat gjør at vi blir stadig mer effektive, men samtidig gjør det oss sårbare på nye måter: for strømbrudd, digitale angrep og bortfall av internett.

Sentralisering preger mange deler av verdikjeden for mat. Nesten all sentrallagring av dagligvarer er nå lagt til Oslo-området. Samtidig har antallet slakterier blitt halvert og sentralisert til større enheter.

Med geografisk konsentrasjon blir «flere egg samlet i en kurv» og vi kan få dårligere evne til å opprettholde funksjoner om en del av landet blir rammet av en krise. Med mer uforutsigbart vær i Norge er også veier og jernbanelinjer mer utsatt for ras og skred på nye steder, og matjord og andre deler av verdikjeden for mat, kan bli rammet av for eksempel flom.

Vi må gjøre mer for norsk matsikkerhet, og uavhengig av farge eller sammensetning på regjeringen etter valget i 2021, burde matsikkerhet være en viktig prioritet. Vi mener det er flere viktige tiltak en ny regjering bør kunne bli enig om.

For det første bør det gjøres mer for å sikre mer komplette verdikjeder for mat i Norge. Da blir vi mindre sårbare for kriser og ustabilitet internasjonalt. Vi bør ha et ambisiøst mål om at minst 50 prosent av maten som spises i Norge, skal være produsert i Norge.

Vi må få på plass en norsk fôrindustri som kan erstatte den ikke-bærekraftige soyaen vi importerer. Vi må foredle mer av den fisken vi tar opp av havet selv, heller enn å sende den til utlandet som ubearbeidet fisk. Det krever støtte fra politisk hold, blant annet gjennom et kompetanseløft for ansatte innen foredlingsindustrien.

For det andre må Norge basere primærproduksjonen mer på norsk kompetanse i fremtiden, og i mindre grad kjøpe tjenester i utlandet for å sikre at vi kan opprettholde matproduksjonen. Det er derfor viktig med kompetanseutvikling i disse yrkene, samt gjøre de mer attraktive. Matproduksjon er basis for at et samfunn skal kunne klare seg, med økende befolkningsvekst og i krisetider.

For det tredje kan det være det fornuftig å etablere kriselagre for korn. Her må også lageranlegg på den enkelte gård telle med som en del av totalberedskapen. Det vil være en desentralisert løsning som vil være mer hardfør for lokale eller regionale kriser.

En tredel av maten nordmenn spiser er korn, og det er fornuftig å legge inn ekstra grep for å sikre tilgangen på korn i en krisesituasjon. I dagens situasjon vil kriselagrene bestå av importert korn. Det viktigste beredskapstiltaket er derfor å sikre en høyere løpende produksjon av korn.

For det fjerde må infrastrukturen rundt verdikjeden for mat trygges ytterligere. Ras og skredsikring av veier er et område med stort etterslep, og som utgjør en fare for liv og helse. Under en alvorlig krise vil et skred på minst ønskelige sted kunne føre til at tilgangen på matvarer for lokalsamfunn blir utfordret. I tillegg trengs det at det offentlige går inn med mer støtte til investeringer av nødstrøm. For eksempel er det viktig i en alvorlig krise å ha tilgang på nødstrøm innen kjøle- og fryselagre for mat.

For det femte må det på plass flere og større kriseøvelser. Bare slik kan beredskapssystemet bli klar for å møte uventede kriser. Virksomheter i hele spekteret av matproduksjon, -foredling og -forvaltning har viktig kompetanse og ressurser som vil kunne være viktig i kriser over hele landet. Men vi må øve sammen for å være beredt, og verdikjeden for mat må være representert i de lokale beredskapsrådene. Kommunene må få mer ressurser for å kunne være pådriver lokalt for bedre beredskap og flere, større øvelser.

Coronakrisen er en vekker om at store kriser kan ramme oss. Tilgangen på matvarer har lenge vært stabil og god. Men det har verden også. Det betyr ikke at alt vil fortsette slik, og vi er mer sårbare enn vi burde våge å være. Vi vet ikke hva neste krise blir. Men det er alltid klokt i å være forberedt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer