KOMMENTARER

Krigen i Afghanistan:

Milliardsluk og full fiasko

Tusenvis av milliarder kroner er brukt på krigen i Afghanistan. Tjue år etter 11. september har vi rykket tilbake til start.

SKAL TIDLIG KRØKES: Mange av politifolkene som utdannes i Afghanistan er svært unge, helt nede i 18-årsalderen. Disse politisoldatene ble i helga satt inn mot Taliban i Kandahar-provinsen. Foto: Javed Tanveer/ AFP/NTB Scanpix
SKAL TIDLIG KRØKES: Mange av politifolkene som utdannes i Afghanistan er svært unge, helt nede i 18-årsalderen. Disse politisoldatene ble i helga satt inn mot Taliban i Kandahar-provinsen. Foto: Javed Tanveer/ AFP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Da en video av en kvinne som ble pisket gikk viralt i Afghanistan i våres, ble en lokal talibandommer rasende. Ikke på grunn av piskeslagene, men fordi bildene var blitt spredd gjennom sosiale medier.

- Kvinnen hadde begått utroskap, og jeg ville avsagt den samme dommen om jeg hadde hatt saken. Men de lokale kommandantene ble sinte og sa at piskingen ikke skulle skjedd i full offentlighet, sa dommeren til den britiske søndagsavisa The Observer.

Hendelsen skjedde i Obe-distriktet i Herat-provinsen sørvest i Afghanistan. Der har talibanerne kjempet mot den afghanske regjeringshæren i flere år. Etter at USAs president Joe Biden satte fortgang i å trekke de amerikanske soldatene ut av Afghanistan i juni, har Taliban klart å ta kontroll over en rekke nye områder. Nå må alle kvinner i Obe-distriktet bruke den heldekkende burkaen. De får heller ikke forlate hjemmet uten en mannlig «vokter»; her som i de fleste andre områdene Taliban styrer.

Var det slik det skulle bli etter at USA invaderte Afghanistan etter terrorangrepet mot New York 11. september 2001? Den amerikanske invasjonen i oktober samme år hadde som mål å knuse al-Qaida som sto bak New York-terroren og samtidig ta knekken på Afghanistans daværende herskere, Taliban, som hadde latt al-Qaida ha baser i landet. Taliban ble nedkjempet og al-Qaida sterkt svekket. Med FNs samtykke ble den internasjonale sikkerhetsstyrken, ISAF, etablert to år seinere, ledet av NATO og med norsk deltakelse. Hvordan det gikk, vet vi dessverre så altfor godt.

EKSPLOSJON: Brann i Dubais største havn etter en kraftig eksplosjon. Video: AP. Vis mer

Vi er tilbake til start, tjue år etter at alt skulle bli så meget bedre. Taliban er på frammarsj i store deler av Afghanistan. Bare siden mai skal de ha erobret 50 distrikter og tatt store mengder amerikanske våpen fra regjeringshæren. Taliban-soldatene kontrollerer nå mellom en tredel og en firedel av landets 400 distrikter. Halvparten av territoriet kalles «omstridt» fordi både Taliban og regjeringshæren hevder å ha kontrollen.

Taliban står utenfor flere provinshovedsteder, men hadde inntil torsdag ikke forsøkt å erobre noen av disse. Med angrepet på Qala-i-Naw, hovedstaden i Badghis-provinsen i det nordøstlige Afghanistan tidlig om morgenen viste talibanerne at de nå girer opp den væpnede kampen.

Hvem har så skylda for det som skjer? Tidligere president Donald Trump tenkte utelukkende på sitt lands interesser da han innledet forhandlinger med Taliban i september i fjor. Den afghanske regjeringen, ledet av president Ashraf Ghani, ble nemlig ble satt på sidelinja. I slutten av februar i år kom de to partene fram til en avtale. Ifølge USA var forhandlinger mellom Taliban og den afghanske regjeringen rett rundt hjørnet. For dem som har fulgt Afghanistan noen år var dette bare retorisk snikksnakk. Her er det ikke bare de interne krigførende partene det dreier seg om, men også nabolandene India og Pakistan på hver sin side, pluss et Russland som ønsker Afghanistan som en nøytral stat som kan være en stabiliserende faktor i denne urolige regionen.

Al-Qaida er ikke utryddet, men står svakere i dag enn i 2001. Men en annen aktør, den såkalte islamske staten, IS, har fylt tomrommet etter avdøde Osama bin Laden og hans krigsbrødre. IS kontrollerer enkelte fjerntliggende områder og gjennomfører jevnlig terroraksjoner, først og fremst mot Afghanistans sjiamuslimske hazaraer.

29. juni advarte den amerikanske generalen Austin S. Miller om en mulig borgerkrig i Afghanistan. En mulig borgerkrig? Afghanistan har stort sett vært i borgerkrig siden den såkalte aprilrevolusjonen i 1978 da kommunistene tok makta i landet. Sovjetunionen, som invaderte noen måneder seinere, klarte ikke å skape fred. Det har heller ikke USA og NATO klart. Og hvorfor skulle nå NATO ha fått til det? Å skape fred i landet var bare retorisk kakepynt, det som gjaldt var å hindre Vesten i å bli truet av islamske terrorister.

Når vi vet at IS er sterkt til stede både i flere afrikanske land og i Jemen, er det ingen grunn til å tro at denne bevegelsen har fått dødsstøtet. Når man i tillegg vet at IS – og kanskje al-Qaida – har celler i flere vestlige land, er det ingen grunn av å tro at terrorfaren er over. Og hva skjer hvis det inntreffer et nytt 11. september?

Da er vel runddansen i gang igjen. Tusenvis av milliarder kroner er brukt på en krigføring som ikke førte til noe særlig annet enn at noen afghanere, deriblant mange kvinner, for en stakket stund fikk det bedre.

Med et Taliban på framgang, er det liten grunn til optimisme. Afghanere flest har verken tiltro til regjeringen eller Taliban og velger trolig den part som gir dem mest sikkerhet og stabilitet.

Og fredsforhandlinger? I dag ser vi et sterkt Taliban som står mot en sterkt svekket afghansk regjering som føler seg sveket av USA og resten av den internasjonale koalisjonen. Her er det ikke mange muligheter for kompromisser.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer