DEBATT

Psykisk helse

Mindfulness fremmer psykisk helse

Også leger må forholde seg ryddig til vitenskap.

MINDFULNESS: Metoden består av å utvikle et anker for oppmerksomheten, for eksempel i pusten, slik at man kan gå i møte med de tanker og følelser som oppstår, uten å bli overveldet av disse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
MINDFULNESS: Metoden består av å utvikle et anker for oppmerksomheten, for eksempel i pusten, slik at man kan gå i møte med de tanker og følelser som oppstår, uten å bli overveldet av disse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Michael de Vibe
Michael de Vibe Vis mer

Lege Hedda Veimar Kilen hevder at man nå må slutte med meditasjon/mindfulness, fordi det kan gi psykiske plager og fordi psykiske plager øker i befolkningen samtidig som bruken av mindfulness øker. I stedet anbefaler hun en ny metode som har vist positiv effekt i en studie.

Sammen med forskere i USA og Norge publiserte vi gjennom Folkehelseinstituttet i 2017 en gjennomgang av 6000 forskningsartikler om mindfulness. Vi plukket ut de 101 beste vitenskapelige studiene og vurderte den samlede effekten på psykisk helse på tvers av studiene.

Gjennomgangen viste en moderat positiv effekt på stress, angst og depresjon sammenliknet med kontrollgrupper som fikk vanlig oppfølging eller var i en ventelistegruppe for seinere å prøve mindfulness. Effekten holdt seg i oppfølgingstida på opptil 3 år. Når effekten ble sammenliknet med kontrollgrupper som fikk annen dokumentert behandling (inkludert kognitive teknikker), viste fortsatt mindfulness signifikant bedre effekt på psykisk helse. Flere studier med gjennomgang av forskningen på mindfulness har vist liknende resultater.

Det er fortjenestefullt at det har kommet en oppsummeringsstudie som viser at også mindfulness kan gi bivirkninger. Alle virksomme metoder vil ha ulik effekt på deltakerne og vil kunne gi bivirkninger. Derfor er det viktig å sammenlikne nivået av bivirkninger hos ulike metoder.

I studien som Kilen refererer til, var det 8 prosent av deltakerne som opplevde bivirkninger. Dette er det samme nivået som er funnet ved andre psykologiske behandlingsmetoder.

Den refererte studien har, i likhet med alle vitenskapelige studier, svakheter. Forskerne bak studien søkte bare etter studier av mindfulness som hadde oppgitt bivirkninger. Det vil si at de utelot alle studier der dette ikke ble rapportert. Dessuten fant de at studier som hadde kontrollgrupper (som vitenskapelig er en fordel) bare ga bivirkninger hos 3 prosent av deltakerne, mens det i observasjonsstudier uten kontrollgrupper var 33 prosent av deltakerne som hadde opplevd ulike bivirkninger.

Videre viser Kilen manglende forståelse for hva metoden mindfulness innebærer, når hun skriver at det å puste seg gjennom noe som er vanskelig, ved å fokusere på pusten, kan gi god trening i å rømme fra problemene. Metoden består av å utvikle et anker for oppmerksomheten, for eksempel i pusten, slik at man kan gå i møte med de tanker og følelser som oppstår, uten å bli overveldet av disse. Det likner på en av de mest utbredte metodene innen psykologisk behandling, nemlig eksponeringsterapi.

Vi har i en stor studie av 300 medisin- og psykologistudenter vist at et 7-ukers mindfulness kurs i første studieår, førte til økt bruk av aktive mestringsstrategier, og mindre bruk av passive, så som unngåelse eller fornekting av de utfordringer man møter, og effektene holdt seg ved oppfølging seks år seinere.

Så hevder Kilen helt riktig at studier på effekten av mindfulnesstrening over tid viser nedgang i aktiviteten i hjernenettverket DMN, men hun framstiller dette som negativt, selv om hun peker på at høy aktivitet i DMN er funnet med angst og depresjon, dette muligens på grunn av fokus på egne negative tanker. Dette hjernenettverket har blitt kalt Jeg-nettverket, fordi mye av aktiviteten her er selvsentrert.

Meditasjonsforskere tror noe av den positive langtidseffekten av mindfulnesstrening, nettopp kan komme av mindre selvsentrert aktivitet, og større evne til empati og medfølelse med andre. Kanskje er det nettopp dette som trengs i vår selvsentrerte tid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer