DEBATT

Psykisk helse

Mindfulness kan gi psykiske helseplager

Mindfulness i forskjellige former har eksistert i mer enn 5000 år, og har i økende grad blitt tatt i bruk i dagens samfunn. Hvis dette er bra for psyken vår, hvorfor gjenspeiler ikke dette psykisk helse i samfunnet?

FORSKNINGSNYHET: En ny norsk studie på hjernetrening viser at man kan bli kvitt depresjon ved hjelp av en metode som heter «selv-guidet positiv imaginær trening», skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
FORSKNINGSNYHET: En ny norsk studie på hjernetrening viser at man kan bli kvitt depresjon ved hjelp av en metode som heter «selv-guidet positiv imaginær trening», skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Hedda Veimar Kilen
Hedda Veimar Kilen Vis mer

Meditasjon/mindfulness i forskjellige former har eksistert i mer enn 5000 år, og har i økende grad blitt tatt i bruk i dagens samfunn. Vi kan jo bare spørre oss: Hvis dette er bra for psyken vår, hvorfor gjenspeiler ikke dette psykisk helse i samfunnet?

Aldri før har nordmenn vært så opptatt av psykisk helse som i dag. Det er mange og sammensatte årsaker til det. Vi har opplevd at fler og fler unge sliter med angst og depresjoner. Selvmordsstatistikken går dessverre ikke ned, og fler får diagnoser. Vi har også fått et mer åpent samfunn, hvor vi i større grad tør å snakke om at livet ikke alltid er greit. Det igjen fører til et fokus på å finne metoder som kan hjelpe.

Mindfulness er en form for meditasjon hvor hensikten er å oppleve ro, fokusere på egne følelser og tanker, og være til stede i nuet. Mindfulness brukes ofte som et supplement til samtaleterapi innen psykisk helsevern.

Dessverre har metoden vist seg å gi depresjon, angst, selvmordstanker og vrangforestillinger hos noen personer. Disse uønskede bivirkningene skjer oftest hos dem som har benyttet metoden gjennom åtte år eller mer, ifølge en studie fra Coventry University i Storbritannia, publisert i Acta Psychiatrica Scandinavica.

Hva kan være forklaringen bak disse resultatene?

Årsaken til at noen utvikler slike symptomer, handler nok også om en sårbarhet i utgangspunktet, men man kan også tenke seg at det å bli sittende passiv og puste seg gjennom noe som er vanskelig, ikke nødvendigvis gjør livet enklere. Ved å ensidig fokusere på pusten, eventuelt hvordan man spiser eller drikker, kan man få god trening i å flykte fra utfordringer.

For de aller fleste mennesker vil det dessuten kreve mange års praksis med meditasjon for å oppnå innsikt og ro. Resultatet er kanskje at man bare stresser ned under selve meditasjonen. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det da er lett å bli sittende mye passiv uten å handle.

Det kan også tenkes at man etter hvert når dype meditasjonsnivåer og kommer i kontakt med egen underbevissthet, med det resultat at ubevisste traumer kommer til overflaten, uten å ha verktøy til å håndtere det. Ved dette skaper man noe som er mentalt veldig usunt.

En annen svakhet kan være å puste seg gjennom konflikter uten å oppnå en større innsikt og forståelse av seg selv, eller motpartens tanker og følelser.

Det er gjort flere studier på langvarige effekter av mindfulness der man i hovedsak ser et senket samspill mellom nevronene i DMN (default mode network).

DMN er en del av hjernen som er aktiv når man slapper av, som ved dagdrømming, og gjør at vi har mulighet til å resonnere om fortida og forestille oss framtida, og evnen til å resonnere og tenke på hva slags følelser eller tanker andre kan ha.

Ved angst og depresjon er aktiviteten i disse områdene ofte høy, muligens som et resultat av overdrevent indre fokus på negative tanker om seg selv, fortid og framtid. Langtidseffekten av mindfulness er i all hovedsak at aktiviteten senkes. Likevel kan man spørre seg om den senkede aktiviteten har gått på bekostning av handlingsevnen, da dette krever en god indre dialog. Det vil si et funksjonelt hjernenettverk i disse områdene.

Det er viktig å huske at alt er i utvikling hele tiden, slik at vi er villig til å utvikle nye metoder. Så lenge vi ser at mennesker sliter, og depresjoner og psykiske utfordringer finnes, kan vi lett forstå at vi ikke har kommet til behandlingsmetoder som fungerer slik som vi ønsker. Viljen til å se nye metoder og være i endring mener jeg er vår oppgave som fagpersoner, for å kunne hjelpe flere som ikke har det bra.

Heldigvis finnes nye metoder til utprøving, der det er bevist at det funksjonelle hjernenettverket øker, i motsetning til meditasjon/mindfulness.

Forskningsnyheten om en ny norsk studie på hjernetrening viser at man kan bli kvitt depresjon, ved hjelp av en metode som heter «selv-guidet positiv imaginær trening». Nyheten refererer til en vitenskapelig artikkel i Frontiers in Human Neuroscience, etter en studie utført av Nord Universitet og dr. Svetla Velikova. Studien er gjort på kurset BevissthetsTrening. Grunnlegger Deborah Borgen, har selv brukt metoden for å endre traumer i eget liv, og for å håndtere livet i etterkant.

Det er første gang forskning viser, med både EEG-målinger og andre vitenskapelige metoder at man kan bruke kognitive tanketeknikker under dyp avspenning, uten terapeut.

Studien dokumenterte også at forsøkspersonene følte seg både lykkeligere og mer effektive etter gjennomført kurs, og aktiv bruk av metodene ga en større følelse av mestring og mening med eget liv.

Denne formen for hjernetrening kan i seg selv lage nye spor i tankemønstrene våre, og slik forsere hinder i oss selv. Traumer som f.eks. bunner i mobbing, kan takles ved hjernetrening. Man oppnår altså etter 20 timers hjernetrening de samme resultatene som årelang meditasjonspraksis, i tillegg til at man selvstendig kan endre årsaken til eventuelle bieffekter. Dette gjør hjernetrening til et mye mer effektivt, kostnadsbesparende og tryggere alternativ til mindfulness.

Basert på forskningsresultatene kan man si at hjernetrening potensielt kan endre samfunnet til det bedre.

Potensialet ligger også her i å eliminere årsaken til depresjon for framtidige generasjoner, ved å forebygge. Hjernetrening kan styrke empatien og selvinnsikten, og øke den mellommenneskelige forståelsen. Det er på tide å tenke nytt rundt dette.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer