Miserabel oppfølger

Hvem eier litterære figurer - og hvor lenge? Det er ikke lenge siden vi på denne plassen kunne fortelle om Margareth Mitchells arvinger som vant en sak mot en forfatter som hadde skrevet en ny versjon av «Gone With the Wind» - «The wind done gone» - sett fra slavenes synspunkt.

  • Nå har bølgen gått videre til Frankrike, der Victor Hugos arvinger har gått til sak mot forfatteren Frangois Céresa, som har dristet seg til å skrive et bind to av «Les Misérables», kalt «Cosette - eller illusjonens tid. Siste del av De elendige» (På forlaget Plon).

Her har selveste sjefsskurken Javert ikke bare blitt snill. Han har også mirakuløst gjenoppstått fra de døde, etter at Victor Hugo lot ham begå selvmord i slutten av første bind av «Les Misérables». Hvis ikke den slutten beveger folk, gir jeg opp skrivingen for alltid, sa Hugo den gang.

  • Victor Hugos arvinger hevder at Hugos moralske rettigheter til verket er blitt krenket av fortsettelsen, og som den eldste i slekta krever Pierre Hugo 600000 i erstatning. Forfatterforeningen støtter kravet om å få boka stoppet, men krever bare en symbolsk franc i erstatning.

Da «Les Miserable» ble internasjonal suksess som musikal, rant det inn gode penger til Hugos arvinger, for den versjonen var autorisert. Det var også den del to av «Tatt av vinden» som Mitchells arvinger fikk Alexandra Ripley til å skrive, uten at det hjalp synlig på kvaliteten. Autorisert tyll er lov - de fargedes synspunkt på samme historie stoppes - av kommersielle hensyn, selvsagt.

  • I Le Monde drøfter forfatteren Michel Tournier hvilken rett han og andre har til å hente skikkelser fra andres romaner:

- Har folk rett til å stjele personer fra romaner og sette dem i situasjoner den første forfatteren aldri forutså?, spør forfatteren Michel Tournier seg i Le Monde. Han har selv lånt både Fredag og Robinson Crusoe fra Daniel Defoe, og blir fortsatt plaget av et spørsmål han fikk på et skolebesøk:

- Skriver du ofte bøkene dine av fra andres bøker?

Men Tournier mener slikt er lov i gitte tilfeller:

- Noen figurer har rømt fra sine romaner og blitt legender. For å gjøre det må de ha gitt skikkelse til et aspekt ved den menneskelige tilstand. Som Faust med vitenskap på ville veier, Don Juan med forførelsen, eller Robinson Crusoe med ensomhet på en øde øy.

I Norge har ennå ingen tatt opp arven fra Faldbakkens «Glahn», som freidig fortsatte Pan. Men før vi vet ordet av det kommer kanskje «August på nye eventyr», «Kristin Lavransdatterdatter», eller hva med «Frihetens neste øyeblikk»?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.