DEBATT

Flyktningkrisa

Misforstår Norge Dublin-avtalen?

Regjeringen snur folkeretten på hodet, når statssekretær Hilde Barstad hevder Dublinreturer til et gresk mottakssystem i krise, gjøres for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

FLYKTNINGER: 2305 asylsøkere kom til Norge i 2019. Og 75.0000 til Hellas. I en slik situasjon, og med de humanitære utfordringene i Hellas, vil det ikke være i strid med verken Dublin-forordningen eller flyktningkonvensjonen, å gjøre unntak fra hovedreglene i Dublin-regelverket, skriver innsenderen. Bilde fra UNHCRs telt i den nye leiren på Lesbos. Foto: Yara Nardi/ Reuters / NTB
FLYKTNINGER: 2305 asylsøkere kom til Norge i 2019. Og 75.0000 til Hellas. I en slik situasjon, og med de humanitære utfordringene i Hellas, vil det ikke være i strid med verken Dublin-forordningen eller flyktningkonvensjonen, å gjøre unntak fra hovedreglene i Dublin-regelverket, skriver innsenderen. Bilde fra UNHCRs telt i den nye leiren på Lesbos. Foto: Yara Nardi/ Reuters / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hovedtemaet for Debatten 17. september var om, og hvor mange, asylsøkere Norge skal ta imot fra den nedbrente, greske flyktningleiren Moria. Et sidetema var det mye omtalte, men lite kjente Dublin-regelverket, som ofte fremstilles som et pålegg for Norge til å sende asylsøkere til andre europeiske land for asylsaksbehandling.

Statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet fremstilte det i debatten som at Norge tok ansvar ved å behandle over 900 asylsøknader som skulle blitt behandlet i Hellas. Det riktige, som påpekt av Flyktninghjelpens Pål Nesse, og som gjengitt i Aftenposten 2. juni, er at Norge i perioden 2017–2020 har anmodet Hellas om å ta tilbake 917 asylsøkere etter Dublin-regelverket, men at Hellas bare har akseptert å ta tilbake 24 av dem.

Det er ikke et bevisst valg fra norske myndigheters side om å ta ansvar for å sikre at disse sakene behandles i Norge. Det er greske myndigheters manglende kapasitet, og eventuelt vilje, som har gjort Norge ansvarlig for å behandle søknadene fordi frister ikke overholdes. Hvorfor tar ikke Norge ansvar for søknadene på eget initiativ?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer