KOMMENTARER

Strømkrise

Misnøyens vinter

Strømregningen er blitt et mareritt. Politikerne må våkne.

KALDT: Strømprisene går til himmels og Norge er snart tom for ved. Jonas Gahr Støre tenner bål ved Frognerseteren i Oslo. Foto: Morten Eik / Aller Media
KALDT: Strømprisene går til himmels og Norge er snart tom for ved. Jonas Gahr Støre tenner bål ved Frognerseteren i Oslo. Foto: Morten Eik / Aller Media Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Kråkene var glade i det gamle huset jeg vokste opp i. Oljefyren durte i vei, og energisparingen var enkel. Hvis noen snek seg til å sette på en vifteovn, gikk det raskt en sikring. Fortsatt sitter barndommens puritanisme i ryggraden; jeg tar på tøfler og pakker meg inn i ull når gradestokken blir blå, men da jeg forleden beholdt yttertøyet på i sofaen, var grensen nådd. Jeg skrudde opp varmen og sved av noen hundrelapper.

Folk fryser. Det er det vi snakker om når vi ikke snakker om det siste smitteutbruddet; kulden i sofaen, strømregninger så store som hyttepalasser på Kvitfjell i januar, og prisene på Nordpool. Hvorfor er strømmen mange ganger så dyr i Oslo som i Trøndelag? Er det Senterpartiets hevn? Er det Acer? Er dette prisen for grønn omstilling? Staten håver inn milliarder på skyhøye kraftpriser, mens innbyggerne blir tilbudt vekslepenger i retur. 750 kroner var siste tilbud fra vandrehallen på Stortinget. Det hørtes ut som politikerne syntes det var dristig å foreslå en slik engangsutbetaling, men nå var det jo krise, så la oss være litt gærne og tenke utenfor boksen. Jeg skal ikke bære ved til bålet, men 750 kroner er en pølse i slaktetida, en varm dusj for familien hver morgen i en knapp uke, noen vedsekker en helg. Har de forresten strøm inkludert i pendlerleiligheten?

Folk begynner å stille spørsmål når de fryser og kassa er tom. Temperaturen stiger i sosiale medier, hvor ellers balanserte mennesker er i ferd med å slå over på caps lock. Kulden har nådd middelklassen. Det er aldri godt nytt for en regjering. Hold middelklassen varm og happy er oppskriften på et langt politisk liv, så dette er også en gryende politisk krise. Jeg vet, krise blir av og til misbrukt av oss i pressen, det skal jeg innrømme, men definisjonen av krise er en prøvelse, en plutselig forandring, en akutt politisk vanskelighet. Historisk handler det om et vendepunkt hvor det gamle går under og nye kulturer skapes. Alt sammen er dekkende for det som skjer. Denne krisen handler ikke om å redde folk fra inkasso med bostøtte og enkeltutbetalinger, selv om det også må til. Hva har politikerne tenkt å gjøre for å få oss over på den andre siden?

Det er en overgang, en overgang politikerne må mestre bedre. Den har vært varslet i flere tiår, og nå skylder de på været som følge av at kraftleveransen til Europa er blitt mer væravhengig. For lite nedbør, for lite vind. Noen skylder på kabler, som om Norge kan leve isolert og selvforsynt uten å ta del i den omstillingen hele verden står overfor. En slik kraftnasjonalisme ville kreve en utbygging i norsk natur som ville få Facebook-gruppa mot vindturbiner til å framstå som en sval bris.

Spørsmålet er hvordan politikerne skal få med velgerne på et grønt skifte hvis det innebærer en så høy pris som dagens strømpriser medfører. Strømkrisen utfordrer tilliten til at det kan skje uten uoverkommelige kostnader for vanlige folk på kort sikt, og det gjør den alvorlig på lengre sikt. Politikerne kjører på med gamle løsninger i forberedelsen til det nye. Det børstes støv av toprissystemet som straffer overforbruk og flere vil ha mer regulering igjen. Siden dereguleringen av strømmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet har ikke strømprisen økt betydelig; det har derimot elavgift og moms. De bør senkes i takt med at CO₂-avgiften økes. Det gir liten mening at staten skal tjene milliarder på økte kraftpriser som følge av omstillingen samtidig som den håver inn fra innbyggerne.

I stedet må politikerne få folk med seg gjennom belønning som monner. Vanlige folk må også få mulighet til å spare strøm. Enovas største tilskudd går til høytlønte. Det skyldes at det stilles så strenge krav at normale husstander ikke har råd til å etterkomme dem. Enovas svar er at de satser på at «early movers« vil lede an. Det er nesten så du må gni deg i øynene. Enova tar et øre per kilowattime av nettleien fra alle nordmenn, det utgjør 400 millioner i året, som de gir til høytlønte «early movers»? Resten får halte etter.

Mye står på spill, mer enn frosne føtter og inkassokrav. Det er en historisk overgang regjeringen og Stortinget må løse smartere enn å kaste penger etter innbyggerne som om det er almisser fra en rik stat. Jøtul-arvingen Støre er sikkert glad i ovner, men Norge er snart tom for ved. På tide å tenke nytt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer