I et innlegg i Dagbladet skriver Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse, om Christoffer Gjerstad Kihle som var «Ansiktet som burde endret alt». Dette er en dypt tragisk historie om en åtteåring som i 2005 ble mishandlet til døde uten at skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser reagerte før det var for seint.

NRK har nylig i podkasten «Hele historien» gjengitt Christoffer-saken, og vi sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Hvorfor var det ingen som reagerte og varslet barnevernet? Guttens lærer uttalte i retten at hun trodde Christoffer ble mishandlet. Ergo hadde hun meldeplikt, men hun fulgte den ikke.

I podkasten refereres det til skolens rektor som uttaler følgende: «I dag, med nye klare regler om meldeplikten, er det nesten ingenting som skal til før vi sender bekymringsmeldinger». Dette tyder med andre ord på at ansiktet til Christoffer faktisk har endret en del. Og antall meldinger til barnevernet har i en tiårs periode fra 2008 økt med 56 prosent. Den formidable økningen kan være en følge av at Christoffer-saken har skapt en utbredt – og legitim – frykt for at slike alvorlige saker ikke oppdages.