BERGEN (Dagbladet): Høyre så lenge ut til å spasere seg til valgseier i Vestlandets to største byer, men foran fredagskveldens avsluttende partilederdebatt i Stavanger, har det åpnet seg. Mange tror at det vil kunne ta både dager og uker før det er klart hvem som skal danne byråd i Bergen. I dag har byrådsleder Rune Bakervik (Ap) Venstre med seg i et mindretallsbyråd, som egentlig er et resultat av flere års styringskaos i byen. Ap har tidligere også hatt byrådssamarbeid med KrF og MDG, men hvem disse partiene — og Venstre — vil samarbeide med får ikke velgerne svar på før valget.
Den i kommunalpolitisk sammenheng ferske Christine Meyer er Høyres byrådslederkandidat. Hun ble forrige uke tvunget til å si at et samarbeid med MDG er uaktuelt. Se ikke bort fra at hun blir tvunget til å mene noe annet på tirsdag. Bergensvelgerne har hele 20 lister å velge mellom og flere småpartier kan komme inn og direkte avgjøre både byrådsspørsmålet og hvem som blir ordfører.
Det er ikke sikkert det blir noen grunn til å misunne den som til slutt blir byrådsleder, for i Bergen blir lederne spist opp både av sine egne og politiske motstandere. Både Ap og Høyre har hatt stor appetitt på å skifte ut sine topper de siste årene.
Det har vært mye Christine mot Rune i Bergen de siste ukene. De forteller at de for lengst har kommet ut av tellingen på hvor mange dueller de har vært i. Enda mer personorientert har det vært i Stavanger, som ikke har parlamentarisme.
Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) blir nå dyrket for alt det er verd, med jakkemerker («Eg lige Kari»), egen nettside og store plakater. Dyrkingen har ført til at stadig flere medier, mer eller mindre bevisst, ikke lenger kaller henne «Stavangers ordfører», men «Stavangers populære ordfører». Staben rundt henne, anført av gruppeleder Dag Mossige tar de tøffe slagene, mens Nordtun får stråle når det er noe hyggelig som skal kommuniseres.
Mossige har også hatt en helt avgjørende rolle som samordningsminister for de seks partiene som har klart å holde sammen gjennom hele perioden. Folkets parti (tidl. Folkeaksjonen nei til mer bompenger), Rødt, MDG, Sp, SV og Ap er partiene som fant sammen på en burgerrestaurant valgnatta for fire år siden og de er fortsatt venner.
Høyre stiller med en erfaren kommunepolitiker, men Sissel Knutsen Hegdal er langt mindre kjent enn Nordtun. Det er mulig at alle «Sissel mot Kari»-duellene har økt kjennskapen og Høyre har ligget best an på målingene. Men det skyldes først og fremst de nasjonale trendene og at det tradisjonelt borgerlige Stavanger er i ferd med å bli seg selv igjen. Det må også legges til at Høyre mislyktes fullstendig i valgkampen i 2019.
Det gjorde ikke Rødt, som da hadde Mímir Kristjánsson som toppkandidat. Han er hentet hjem for å bidra i valgkampinnspurten. Den styrende koalisjonen lider likevel under at Folkets parti ser ut til å være utradert. Det vil ikke overraske om gruppas profilerte leder Frode Myrhol klarer å spurte seg in til et mandat eller to, men det er ikke nok. I dag leder han en seksmannsgruppe (ja, bare menn) og er helt sentral i det skjøre flertallet.
Arbeiderpartiet i Stavanger går mot strømmen, for de taper ikke velgere i samme tempo som moderpartiet eller for den saks skyld Ap i Bergen. De gjorde det bedre på siste måling i Stavanger Aftenblad enn i det sterke valget i 2019. I de fleste andre målingene har de likevel ligget an til tilbakegang. Når det i tillegg ser ut til at Høyre har funnet seg selv, blir det tøft for «populære» Kari.
Uansett hvem av dem som vinner, kan det bli nødvendig å søke støtte hos de nye, små partiene. Industri- og næringspartiet kan for eksempel fort bli en faktor her.
Det er altså Høyre mot Ap, både i Bergen og Stavanger. Den store forskjellen er at Ap's fall i Bergen er markant og dramatisk. 16,7 prosent på Bergens Tidendes siste måling, vil gi tidenes dårligste valgresultat, dersom dette også blir velgernes endelige dom. Men dommen i begge byer kan også bli at det ikke fins noen naturlig flertallskonstellasjon på noen av sidene.
