Jeg bor i Gamle Oslo, der alle barn og unge mellom ti og nitten år nå skal ha hundre prosent digital undervisning fram til påske. Det er en av Oslos mest trangbodde bydeler, spesielt for dem som har barn her. Det er også en av Oslos bydeler med høyest andel barnefattigdom.

Om jeg ser én, én artikkel til, om hvorvidt nordmenn med hytte på fjellet kan få reise dit i påsken, eller noen som intervjuer Espen Rostrup Nakstad om hvorvidt vi kan reise til Syden snart, da kommer det til å klikke for meg.

Det var velberga folk på skiferie som brakte viruset hit i første runde. Kan vi være så snille og kule at vi ikke lar velberga folk på skiferie på Geilo være de som sprer det rundt og videre inn i tredje runde?

Mange, mange barn som vokser opp i Oslo indre øst og Groruddalen drar aldri på sommerferie eller påskeferie. Mitt covid-ønske er at primært hvite nordmenn i øvre middelklasse prøver seg på den øvelsen bare ett år. Det er ikke en menneskerett å dra på hytta eller drikke cerveza i Torrevieja, men det er en menneskerett å ha en trygg barndom.

Ellers tror jeg også det finnes en menneskerett som handler om retten til arbeid og beskyttelse mot arbeidsløshet. Hvis det er vanskelig å motivere seg for barna på østkantens skyld, kan man jo for eksempel tenke på det ganske store antallet frilansartister som har vært mer eller mindre permittert siden mars i fjor.