KOMMENTARER

Moskémillionene Norge ikke kan håndtere

Dagbladet avslører det som snart kan være ulovlig pengestøtte fra Midtøsten til norske moskeer. Det er bare ett problem: Loven som skal håndtere sakene, er foreløpig ubrukelig.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

Hvordan blir det norske samfunnet påvirket av støtten som islamske trossamfunn får fra utlandet? Frykt for radikalisering, terror og dårlig integrering er helt legitime grunner til at Norge og andre land stiller seg dette spørsmål. Drapet på læreren i Frankrike som viste Muhammed-karikaturer til elevene i klassen i forbindelse med undervisning om ytringsfrihet, har igjen satt temaet øverst på dagsorden. Pengesporet er sentralt i avsløringen som Dagbladet publiserte denne helga. I serien «Midtøsten-pengene» viser vi hvordan penger fra flere land i området har blitt kanalisert til flere norske moskeer.

Våre journalister har fått innsyn i regnskapene til alle norske moskeer de siste ti årene. Det er i overkant av 200 muslimske trossamfunn i Norge, og våre undersøkelser viser at 16 har fått og 5 har forsøkt å få pengestøtte fra utlandet. Praksisen kan bli forbudt når den nye tros- og livssynsloven trer i kraft ved nyttår. Men som denne serien viser, er det vanskelig å utforme lovverket på en måte som gjør at forbudet treffer presist.

For hva hvis pengene for eksempel kommer via en stiftelse i Sverige?

Lørdag fortalte Dagbladet om moskéen Alnor i Tromsø. Lokalen ble kjøpt av en saudi-arabisk kontakt i 2006 for 2,4 millioner, og menigheten har siden fått hundretusener i støtte fra den saudi-finansierte stiftelsen al-Risalah som holder til i Sverige. Samtidig har moskeen fått statsstøtte i Norge. Stiftelsens ildsjel har også vært styreleder i Alnor-moskeen helt siden startåret 2006. Hvordan påvirker pengestøtten moskeens arbeid?

Det har det ikke vært enkelt å få svar på. Til tross for en rekke henvendelser over lang tid, inkludert et forsøk på besøk på døra hos Alnor i Tromsø, har moskeen konsekvent nektet å svare på alle spørsmål. Moskeen har også lenge hevdet at de ikke har fått pengestøtte fra utlandet, selv om Dagbladets innsyn via fylkesmannen kan fastslå at det har skjedd.

Det strengt autoritære regimet i Saudi-Arabia praktiserer ikke religionsfrihet, og har siden 1960-tallet arbeidet aktivt for å spre og forkynne sin svært konservative fortolkning av islam til omverdenen. I en rekke land har det ført til at pengestrømmer har blitt stoppet. Mange land jobber også aktivt for å redusere innflytelsen saudi-sponsede muslimske miljøer har fått, etter først å ha fått fotfeste.

Den klart uttalte skepsisen mot dette i Norge er ikke av nyere dato. Jonas Gahr Støre var i sin tid som utenriksminister kritisk til en annen, ny saudi-finansiert moské i Tromsø. Sentralt i begrunnelsen var manglende religionsfrihet i Saudi-Arabia, hvor konvertering til for eksempel kristendom kan føre til dødsstraff.

Det er vanskelig å begripe hvordan Alnor-moskeen nekter å svare på spørsmålene til Dagbladet. Alle organisasjoner som mottar statlige midler, bør vise mest mulig åpenhet overfor samfunnet rundt dem. Det gjelder i alle deler av organisasjonslivet, noe Idrettsforbundet fikk merke til fulle i 2017 etter kraftig kritikk mot dere manglende åpenhet.

En moské som Alnor, som omsider har erkjent å ha mottatt pengestøtten fra utlandet, bør ha all interesse av å spille med åpne kort overfor medier som har spørsmål om deres virksomhet. Det er forståelig at mange muslimer har en tilbakeholdenhet i møte med kritikk og spørsmål, i et samfunn som dessverre har sterke innslag av fordommer og aktører med skjev og ensidig kritikk. Det er likevel ikke unnskyldning god nok for moskeer og organisasjoner som både forvalter penger og tillit på vegne av flere. Lukkethet fører til mer fordommer.

Den nye tros- og livssynsloven understreker viktigheten av åpenhet. I den nye loven kommer norske tros- og livssynsorganisasjoner til å få krav på raus offentlig støtte per dokumenterte medlem. I arbeidet med denne loven har spørsmålet om utenlandsk pengestøtte og påvirkning fått fornyet aktualitet. Den norske staten har selvsagt ikke lyst til å gi saftige støttebeløp til trossamfunn som samtidig mottar penger og føringer som kan undergrave det norske samfunnet.

Det vanskeligste gjenstår likevel. Paragrafen som skal regulere denne siden ved den nye loven, er ikke ferdig. Den blir ikke innført fra nyttår, slik som resten av loven. Å formulere et forbud om pengestøtte må treffe presist, slik at det bare rammer det man ønsker å forhindre. Loven må være utformet på en måte som gjør at vi ikke møter oss selv i døra – enten i handelspolitikken eller bistandspolitikken - som har mange aktører med utgangspunkt i det gamle misjonsarbeidet.

Dette arbeidet har tatt lang tid, og er nå langt på etterskudd. Dagbladets serie viser at det er konkrete tilfeller som vil kunne rammes av loven, men som loven nå ikke aner hva den skal gjøre med. Det er å håpe at Dagbladets avsløringer setter søkelys på disse problemstillingene, og får fart i arbeidet med å komme fram til et presist lovverk. Da må alle involverte – også moskeer som til nå har svart med taushet – melde seg på.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer