LEDER

Dagbladet mener:

Motoren i nord

Sverige og Finland gjør det eneste fornuftige når de søker om Nato-medlemskap. På Stortinget vil de ønskes hjertelig velkommen inn i forsvarsalliansen, men det kan også gjøre Norge mindre mektig i Europa. Vi kan ende opp med å bli dritten i midten.

DRITTEN I MIDTEN: Norge kan bli mindre mektige når Finland og Sverige blir medlemmer av Nato. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
DRITTEN I MIDTEN: Norge kan bli mindre mektige når Finland og Sverige blir medlemmer av Nato. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Sverige og Finland har sendt av gårde sine søknader om å bli medlemmer av Nato. Det er på én og samme tid både et stort og et lite steg.

Stort, fordi det var utenkelig for noen måneder siden at de to landene skulle bli medlem av Nato så fort som det nå ser ut til.

Lite, fordi de to allerede er svært tett koplet på Nato. Forsvarssystemene er kompatible, og de gjennomfører omfattende trening sammen med Nato-styrker allerede.

Slik likner våre naboers forhold til Nato på vårt forhold til EU. Det ville vært både et stort og et lite steg for oss å skulle søke om EU-medlemskap.

Stort, fordi fortellingen om den såkalte «selvråderetten» har dype røtter i Norge. Å skulle bli EU-medlem oppleves som et brudd med den.

Lite, fordi vi for alle praktiske formål er medlemmer av EU i dag. Vi må ta imot så godt som alle lover og regler fra EU, men vi får ikke være med på å stemme over dem.

I flere tiår har det vært en slags balanse i Norden. Norge har hatt et øye og øre til svenskene og finnene fra vår posisjon som Nato-medlem. Sverige og Finland har det samme til Norge fra sine posisjoner som EU-medlemsland.

Mye tyder på at et enstemmig Storting kommer til å ønske Finland og Sverige hjertelig velkommen inn i Nato-samarbeidet. De fleste partiene (bortsett fra de som er mot Nato) mener dette vil styrke den norske sikkerheten.

Det har de helt rett i. På samme tid kan balansen forrykkes og dermed gjøre Norge til en mindre mektig aktør på Europas scene.

Dersom vi hadde bestemt oss for å søke om medlemskap i EU, ville nok begeistringen hos våre naboland vært like stor som den er hos oss nå.

Norden kan nemlig bli en sterk politisk kraft både i EU og i Nato.

De forskjellige regionene i EU drar ofte i forskjellige retninger. For eksempel har den såkalte «fransk-tyske motoren» i hjertet av Europa vært avgjørende for videre integrasjon i EU.

På motsatt side har visegrad-landene, Slovakia, Ungarn, Polen og Tsjekkia, forsøkt å fungere som en brems for integrasjon.

Dersom Norge og Island en dag bestemmer seg for å bli fullverdige medlemmer, vil det styrke Nordens plass i EU. Vi har ofte sammenfallende interesser med våre nordiske naboer. I stedet for å passivt ta imot alt EU pålegger oss, vil vi være flere som kjemper for verdiene våre.

EU hadde hatt godt av mer Norden. Vi vil ikke virke hovmodige, men demokratiske verdier, menneskerettigheter, likestilling og fredsmekling har sterke tradisjoner i nord.

MDG og Høyre vedtok nylig på sine landsmøter at de ville ha en EU-debatt. Vel, vi erklærer gjerne debatten for åpnet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer