DEBATT

Flyktninger:

Muren rundt Europa

Det er vanskeligere enn noensinne for flyktninger å søke asyl i Europa. Derfor bør Norge øke antallet overføringsflyktninger og ta imot flere asylsøkere fra Hellas. Det er også på tide å revurdere hasteinnstramningene som ble gjort i 2015.

MENNESKER PÅ FLUKT: Antallet asylsøkere som kommer til Norge nå, utgjør bare ti prosent av det som var vanlig for ti år siden, skriver innsenderen. Men det betyr slett ikke at det er færre mennesker på flukt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB
MENNESKER PÅ FLUKT: Antallet asylsøkere som kommer til Norge nå, utgjør bare ti prosent av det som var vanlig for ti år siden, skriver innsenderen. Men det betyr slett ikke at det er færre mennesker på flukt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Eirik Christophersen
Eirik Christophersen Vis mer

Det er vanskeligere enn noensinne for flyktninger å søke asyl i Europa. Derfor bør Norge øke antallet overføringsflyktninger og ta imot flere asylsøkere fra Hellas. Det er også på tide å revurdere hasteinnstramningene som ble gjort i 2015.

De siste ukenes dramatiske hendelser i Afghanistan har minnet oss på hvor viktig det er at det finnes muligheter for å få beskyttelse når livet er truet. Norge klarte å evakuere 860 afghanere før angrepet på flyplassen stanset videre evakuering. Blant dem var 72 menneskerettighetsforkjempere og 28 barn uten foreldre, som nå har fått en trygg framtid. Men fremdeles er det et høyt antall afghanere som vil ha behov for å finne beskyttelse utenfor landet og regionen.

Tyrkia har bygget en grensemur mot Iran for å stanse afghanske flyktninger. De som klarer å ta seg forbi, blir møtt av en ny grensemur mellom Hellas og Tyrkia, og de som på tross av dette klarer å komme til Hellas risikerer å bli returnert til Tyrkia.

Båter med flyktninger og migranter som legger ut fra Libya blir stanset av den libyske kystvakten som er finansiert av europeiske land, og skip som har reddet flyktninger og migranter i havsnød, nektes å legge til land i Italia.

Den strenge europeiske politikken, som i mange tilfeller bryter internasjonale konvensjoner, har bidratt til at det så langt i 2021 har kommet bare 615 asylsøkere til Norge, noe som er historisk lavt. Antallet asylsøkere som kommer til Norge nå utgjør bare ti prosent av det som var vanlig for ti år siden, altså før den store flyktningstrømmen i 2015.

I en situasjon hvor det er svært få andre muligheter for å få beskyttelse, mener derfor Flyktninghjelpen at det nye Stortinget som nå velges, bør øke antall overføringsflyktninger til 5000. Dette er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og noe som flere av de mindre partiene allerede har tatt til orde for.

Allerede før krisen i Afghanistan hadde FN identifisert flere flyktninger enn noen gang som venter på å komme til et nytt land som overføringsflyktning, nesten 1,5 millioner mennesker. Samtidig er antall plasser som tilbys, det laveste på nesten 20 år. I 2020 var det bare 39 500 som fikk plass.

Mens det tradisjonelt største mottakerlandet, USA, har kuttet dramatisk i antall plasser, og vårt naboland Danmark i flere år har sagt nei til å ta imot en eneste overføringsflyktning, har heldigvis Norge opprettholdt nivået. Derfor er det desto mer bekymringsfullt at flyktninger fra Syria, DR Kongo og Etiopia, nå risikerer å miste den beskyttelsen de har trodd de skulle få i Norge, fordi regjeringen har valgt å inkludere de evakuerte fra Afghanistan i kvoten i stedet.

De fleste av de evakuerte var ansatte i de norske styrkene og på ambassaden, og deres familier. Dette er personer Norge har et spesielt ansvar for, fordi de måtte flykte på grunn av arbeidet de har gjort for norske myndigheter. Derfor er det urimelig at disse skal inngå i kvoten på 3000 overføringsflyktninger for 2021.

En annen viktig grunn til det lave antallet asylsøkere til Norge, er at Dublin-samarbeidet nå praktiseres langt strengere og mer konsekvent enn tidligere. Det innebærer at Hellas og de andre landene langs Schengens yttergrense, får ansvaret for å gi beskyttelse til alle flyktninger som kommer.

Både Hellas, Italia og Spania har gjort det stadig vanskeligere for mennesker å søke asyl, og det er en stor fare for at dette vil fortsette dersom ikke Norge og andre europeiske land gir løfter om at de skal ta imot sin rettmessige andel av asylsøkerne som kommer til Europa.

Dette bør også være i Norges egeninteresse, som ett av få land i Schengen som deler grense med Russland. Om det en dag skulle bryte ut borgerkrig i Russland med en stor flyktningstrøm til Europa, vil Norge være tjent med at ikke resten av Europa kan si at dette er Norge, Finland og de baltiske landenes ansvar.

Det nye Stortinget bør også revurdere flere av innstramningene som ble hastevedtatt i 2015 og 2016, da de fleste partiene utviste en kollektiv panikk på grunn av høye flyktningtall, og innførte en rekke lovendringer som strider med FNs anbefalinger. Norge bør blant annet fjerne endringen som ble gjort i Utlendingsloven som gjør det mulig å returnere alle asylsøkere til Russland, uavhengig av om de vil få sin asylsøknad behandlet der.

RETT PÅ SAK: I Valgboden stiller programleder Steinar Suvatne en rekke kjappe spørsmål som partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes må svare ærlig og direkte på. Video: Valgboden / Dagbladet TV Vis mer

Norge bør også endre regelverk og praksis for retur til internflukt. Som det eneste landet i Europa har Norge fjernet rimelighetsvilkåret når flyktninger får avslag med henvisning til at de kan få beskyttelse andre steder i sitt eget land. Det førte til at Norge returnerte en høyere andel til Kabul enn noe annet land.

Utviklingen i Afghanistan har vist at man bør være veldig sikker på at internflukt faktisk er trygt, før det benyttes i det omfanget Norge har gjort.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer