KOMMENTARER

Flyktninger fra Ukraina:

Nå endres Norge

Aldri før har vi tatt imot så mange flyktninger. Mange flere vil komme. Mange kommer til å bli. Og det går kjempebra, skriver Martine Aurdal.

Nå endres Norge
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I sløyd- og tekstilrom har gaveproduksjonen vært i gang lenge. Når skolene trapper opp juleaktivitetene i ukene som kommer, viderefører de den norske kulturarven. Aldri før har så mange nye elever opplevd dette for første gang.

På dattera mi sin skole er en hel ny klasse fylt av ukrainske barn, tillegg til den vanlige mottaksklassen. Slik er det over hele landet, alle 356 kommuner er med på den store dugnaden som mottak og integrering av flyktningene er. I år kommer det ti ganger så mange flyktninger som i fjor. Fredag varslet regjeringen at de regner med at like mange vil komme neste år. Aldri før har vi fått så mange nye landsmenn. Sjelden har det gått så bra. Vi kan likevel lære av tidligere suksesshistorier.

I bydelen min har organisasjonen Dråpen i havet opprettet en «Ukraina HUB», der flyktninger kan hente seg gratis klær og treffe nye folk. Innbyggerne i Engerdal har pusset opp det nedlagte asylmottaket på dugnad, for å ta imot ukrainere. I Rendalen kommune møter flyktningekonsulenten personlig alle nyankomne på togstasjonen. På Stortinget og i avisspaltene handler debattene om hvordan vi kan hjelpe Ukraina mer, ikke om hvor mange ukrainere som kommer hit.

Dette er mye av forklaringen på hvorfor det går så bra og at kommunene på et halvt år har bosatt like mange flyktninger som de gjorde på de fem årene før til sammen.

Mange flere vil komme. Flyktninger i Norge forteller venner og familie at de har det bra her, og selv om få ukrainere ved starten av krigen ønsket seg til vårt kalde og dyre land er dette nå snudd på hodet. Undersøkelser foretatt av UNHCR viser at Norge er blant de mest populære landene ukrainske flyktninger kunne tenkt seg å flytte til. På en rangert liste gjengitt i en rapport fra Tankesmien Agenda kommer Norge på en delt tredje plass med Frankrike etter Tyskland og Canada.

Erfaringer fra den forrige store flyktningkrisen forteller oss at jo lengre krigen varer, jo flere reiser også nordover. Syrere dro først til de nærmeste nabolandene, men fire år etter at krigen brøt ut dro store menneskemengder til Europa.

Mange vil bli boende i Norge også etter at krigen er ferdig. Det vet vi fordi flyktninger sier det, og fordi tidligere erfaring med andre grupper sier det samme.

I en undersøkelse utført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR svarte bare 26 prosent av de spurte ukrainske flyktningene i Norge at de vil reise tilbake til Ukraina så snart krigen er over. Jo lengre krigen varer, jo sterkere blir også tilknytningen til Norge.

Oppholdstillatelsen er i utgangspunktet midlertidig, kort tid etter at Russland invaderte Ukraina bestemte både EU og Norge at vi gir ukrainere midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag. Den samme ordningen ble innført i 1992 under krigen i Bosnia-Hercegovina, da kom 14.000 flyktninger hit. Bare 1500 dro tilbake til hjemlandet etter krigen.

Om ukrainerne er de nye bosnierne, har vi lite å frykte. Flyktningene ble da som nå spredt over hele landet, og bosnierne har opprettholdt spredt bosetting. Den gang var det stort sett familier som kom, nå er det i stor grad kvinner, barn og eldre. Mange kom og kommer med traumer i bagasjen. Men som gruppe ble bosnierne raskt godt integrerte, de har høyere utdannelse enn gjennomsnittsnordmannen og de har i stor grad valgt å bli norske statsborgere.

En rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå i 2016 omtaler de bosniske flyktningene som integreringsvinnere og peker på myndighetens strategi da de kom som en hovedforklaring på hvorfor. Strategien kalles «et tosporet løp», integrering i et returperspektiv. Selv om oppholdstillatelsen var midlertidig, ble bosnierne ikke sittende lenge i asylmottak. De ble raskt bosatt i kommunene og fikk tilgang til alle samfunnets arenaer, de kom i utdanning og arbeid. SSB-rapporten viser til at prosessen ofte ble omtalt i mediene «som en nasjonal dugnad preget av solidaritet, empati og entusiasme hvor «alle» bidro – både det norske folk, kommunene og staten.»

Altså omtrent som nå. 80 prosent av de ukrainske flyktningene til Norge har utdanning på minimum videregående skole-nivå, 70 prosent var i arbeid før krigen brøt ut. En god del har allerede fått jobb i Norge, hvis det blir mulig å ta introduksjonskurs på deltid kan flere jobbe litt ved siden av.

Statsministeren sa fredag at regjeringen kontinuerlig ser på forbedringer og forenklinger av systemet. Som Jonas Gahr Støre sa, nå blir vi enda flere som skal dele på fastlegene og lærerne. I et møte før pressekonferansen takket Støre kommunene for et historisk krafttak så langt, og oppfordret til å fortsette innsatsen. Den oppfordringen gjelder også oss andre. Ønsk den nye ukrainske gutten velkommen i skolekoret og på fotballlaget. Han er en viktig del av det nye Norge.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer