Nå er det alvor – vi må styrke demokratiet. Norsk olje- og klima- og naturpolitikk truer både livsgrunnlaget og demokratiet vårt. Det er på tide å ta folket med på råd. Da den siste klimarapporten ble lagt fram uttalte FNs generalsekretær António Guterres: «Å investere i ny infrastruktur for fossil energi er moralsk og økonomisk galskap».
I oljestaten Norge tror vi slik kritikk gjelder alle andre, og ikke oss selv. Derfor fortsetter vi å investere i mer olje og gass. Vi gir oljeindustrien krisepakker den ikke trenger, og presenterer nye olje- og gassfunn som gladnyheter.
Det er denne galskapen vi i Extinction Rebellion protesterer mot når vi blokkerer tankbiler med bensin, tog med flydrivstoff og skip med olje. Det er de ansvarlige vi peker på når vi limer oss fast i stortingssalen og roper og synger ut vår appell. Galskapen kan ikke fortsette, og vi har en plikt til å si fra.
Kan få all makt
Jonas Gahr Støre har uttalt at det grønne skiftet ikke må gå for fort. Han er bekymret for opptøyer fra «gule vester» som i Frankrike. Det er å snu det hele på hodet. Det er den uansvarlige politikken i møte med klima- og naturkrisen som nå gjør at folk demonstrerer i Norge. Statsministeren burde i stedet være bekymret for alle de som mister liv, helse og hjem på grunn av norsk olje.
En dag kan de komme til å stille oljestaten Norge til ansvar. Statsministeren burde være bekymret for løftene han bryter. I Hurdals-plattformen står det klart at Norge skal redusere sine utslipp med 55 prosent innen 2030. Selv ikke regjeringen har noen tro på at det vil skje.
Når politikerne ikke holder det de lover, ødelegger de tilliten demokratiet er bygget på. Når styresmaktene ikke evner å sikre de unge en levelig framtid, svikter de sin egen befolkning. Når oljestaten Norge påfører andre lidelse for å opprettholde egen velferd, gjør den seg skyldig i en forbrytelse. Folk protesterer nå fordi omstillingen går altfor sakte.
Vi kan regne med at protestene framover vil bli flere og større. Enkelte stemmer i miljøbevegelsen tar til orde for langt mer radikale metoder enn ikkevoldelig sivil ulydighet. Det burde statsministeren være bekymret for.
Å skille olje fra makta
For å unngå «gule vester» i Norge må folk bli tatt med på råd. Omstillingen må være rettferdig for oljearbeidere og folk med dårlig råd. Vi må styrke demokratiet for å få folk med på omstillingen, og finne de gode løsningene. Regjeringen har nylig oppnevnt et klimaråd bestående av partene i arbeidslivet.
Det er et fint tiltak, men det er tvilsomt om dette rådet vil få fart på omstillingen i større grad enn klimarådet som ble opprettet i 2014. Hvor mange har hørt om dette? Vi i Extinction Rebellion krever at styresmaktene etablerer et rådgivende borgerråd bestående av et tilfeldig utvalg av befolkningen.
Medlemmene i rådet skal bli enige om politikk for en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn. Et borgerråd vil være mer demokratisk enn regjeringens klimaråd. Næringslivet representerer ikke nødvendigvis folkets interesser. Vi vet at oljeindustriens innflytelse er stor i både NHO og LO. Partene har vist at de har sammenfallende interesser når det gjelder å holde liv i oljeindustrien.
Dette vil tenne gnister
I Frankrike krevde de «gule vestene» nettopp et borgerråd, og Macron lyttet til dem. EU har etablert hele fire borgerråd (European Citizens Panels) som nå utarbeider anbefalinger for unionens framtid. Et av dem arbeider med klima, miljø og helse, og har allerede lagt fram mange progressive forslag.
Borgerråd er en anerkjent form for deliberativt demokrati, det har faktisk vært holdt over 600 borgerråd fram til i dag, inklusive ett i Trondheim og tre i Oslo. Erfaringer fra mange land viser at vanlige folk kan tenke nytt og finne fram til samlende og nytenkende løsninger på konfliktfylte saker. Det er et demokratisk verktøy som kan styrke demokratiet ved å inkludere og engasjere folk i politikken.
Det norske demokratiet tåler godt at noen ungdommer avbryter Stortingets spørretime. Det er heller ikke noe nytt, men har vært gjort flere ganger siden 1970-tallet, noe både demokratiet og Stortinget har håndtert greit. Det er politikerne selv som nå truer demokratiet vårt, ved å la være å handle.
For seint å snu
Når livsgrunnlaget ødelegges vil det føre til sosial uro, konflikter, forsyningskriser, massemigrasjon, katastrofer og økonomiske tap. Dette vil sette demokratiet vårt på en stor prøve.
Vi i Extinction Rebellion holder politikerne på Stortinget ansvarlige for en politikk som, ifølge FNs generalsekretær, er både farlig og radikal. Sivil ulydighet er siste utvei for å få politikerne til å lytte.
Politikerne har nå mulighet til å styrke demokratiet, få fortgang i den grønne omstillingen, og unngå «gule vester». Inntil de gjør det som kreves må de tåle å bli avbrutt, selv om det er midt i en spørretime.
