KOMMENTARER

Ny advarsel:

Nå er det smørkrise igjen

Det siste året har prisen på smør økt med 35 prosent. Tro det eller ei, men det er blant de største truslene verden står overfor akkurat nå.

Foto: NTB
Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Husker du smørkrisa? Vel, nå er den på vei tilbake.

Da det gikk mot jul i 2011 bredte panikken seg sakte, men sikkert i de mange norske hjem.

Tine Meierier sleit nemlig med å levere nok smør til mat- og bakeglade nordmenn. Slikt kan skremme selv de modigste av oss. Mange begynte å hamstre det lille som var å finne i butikkhyllene. Julekakene og kålrabistappa måtte selvsagt sikres.

Smørprisene gikk kraftig opp. Slik priser jo pleier å gjøre når det er flere som har lyst på en vare enn den mengden som er til salgs. Det tok ikke lang tid før hyllene var rensket for det velsmakende fettet.

Det hele var i bunn og grunn en komisk affære, og nådde til og med humorprogrammer på TV i selveste USA. De aller fleste snakket om krisa med et smil om munnen, selv om det innerst inne sikkert provoserte mange. Alt i alt klarte folk seg likevel fint gjennom den lille smørkrisa som hjemsøkte vårt land.

Nå, over ti år seinere, er smørprisene igjen i full galopp. I løpet av fjoråret ble en pakke smør hele 35 prosent dyrere å plukke med seg fra kjøledisken. Denne gangen er det dessverre ikke fullt så komisk. Det er nemlig ikke bare smør som blir dyrere. Det blir stort sett all annen mat også. Så er det jo heller ikke sånn at folk flest har hatt en lønnsvekst på 35 prosent det siste året. Dermed blir det mindre mat for pengene.

Dyr mat er ikke noe å spøke med. I en fersk rapport som analyserer det globale risikobildet kaller World Economic Forum de kraftig økende prisene – cost of living-crisis som det kalles på engelsk – den største krisen verden står overfor de neste to åra. Ikke bare fordi det er kjipt i seg selv, men fordi det også gjør oss dårligere i stand til å takle alle de andre krisene som står i kø.

Da er plutselig ikke dyrere smør som noen bagatell å regne lenger, men tvert imot en alvorlig trussel. Konsekvensene kan ifølge rapporten være dystre og alvorlige.

Kaller det en polykrise. Enkelt forklart forteller rapporten at mange kriser ser ut til å treffe oss samtidig, og at de gjensidig forsterker hverandre. Den store polykrisa er altså at ting blir verre enn summen av hver enkelt krise burde tilsi. Som en viktig driver for det hele finner vi altså økte priser på forbruksvarer.

På den måten kan vi dra en linje fra økende smørpriser på den ene sida - til fattigdom, politisk ustabilitet og mindre klimahandling på den andre. Eller for å løst sitere rapporten:

Den nye økonomiske æraen kan være en der den menneskelige velstanden for første gang på mange tiår er i forverring. Et slikt velstandstap utgjør en eksistensiell trussel mot de politiske systemene i hele verden, og det kan bety mindre samarbeid for å løse de store, globale krisene. I løpet av de neste ti åra vil stadig færre land ha det økonomiske handlingsrommet til å investere i vekst, grønn teknologi, utdanning og helsetjenester.

Altså er faren at en akutt forverring av økonomien både nasjonalt og internasjonalt skaper så stor uro at populismen og nasjonalismen vinner fram på bekostning av globalt samarbeid. Ikke minst at alle verdens stater må bruke så mye penger på å håndtere disse krisene at man ikke har råd til å prioritere de langsiktige og enda mer alvorlige krisene.

Sammenhengen kan kanskje være litt vanskelig å forstå ved første øyekast. Ifølge World Economic Forum ser den omtrent slik ut:

Først ble verden herjet i hjel av covid. Det betød at mange ble sittende hjemme i sofaen og se på TV i stedet for å dra på konserter, drikke øl på bar og dra på restauranter. Dermed kunne de som hadde greie inntekter sette av litt ekstra penger på sparekontoen til seinere bruk. De brukes nå og øker temperaturen i økonomien.

Nedstengning var ille nok i seg selv, men på vei ut av den får vi sterkt økende priser fordi vi rett og slett bruker mer penger enn før. Dermed vokser etterspørselen etter varer og tjenester raskere enn vi klarer å stable på beina tilbudet etter omfattende nedstengning igjen. For eksempel ved at du har forsøkt å bestille varer som er avhengige av datakomponenter som er forsinket av Kinas drakoniske coronatiltak. Eller at du nå vil drikke og spise på steder som er avhengige av arbeidskraft fra land som har hatt vansker med å komme hit både under og etter pandemien.

Det hele forverres så ytterligere av Russlands invasjon av Ukraina. Det skaper nok en gang trøbbel i de globale forsyningskjedene og gir økt politisk og økonomisk ustabilitet. Ikke minst har det ført til en eksplosiv vekst i energiprisene som vi ser så altfor godt på strømregningene våre, og som forplanter seg videre hos bedrifter og dermed prisene på varer og tjenester.

Vips, så har du en prisvekst som de fleste av oss kjenner ganske tydelig. Aller mest for dem som ikke hadde noen penger å sette til side under nedstengingen av samfunnet. Slik fortsetter coronapandemien å være en driver av økonomisk ulikhet, selv etter smitteverntiltakene i Norge for lengst er borte.

Med økte forskjeller og økt fattigdom kommer så faren for mer uro og konflikt. Og nå må høyresida i norsk politikk spisse ørene ekstra godt: Tillit på den ene sida og små sosiale forskjeller på den andre er tett sammenkoblet.

Når prisene på smør og alle andre matvarer øker så kraftig, betyr det først og fremst at de med dårligst kjøpekraft taper velstand. Men også middelklassen lar seg provosere og kan vende seg mot de styrende, som regjeringen så altfor godt merker nå.

Dermed forsvinner også litt av limet i samfunnet. Fortvilelsen og kravene om endring vokser i styrke. Det meste kan spores tilbake til en pakke meierismør som blir markant dyrere. Snakk om polykrise.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer