LEDER

Dagbladet mener:

Nå er konspirasjonsteoriene farlige

Angrepet på tre museer i Berlin er bare det siste eksempler på at konspirasjonsteorier som QAnon fører til alvorlige lovbrudd og farlige handlinger. Samfunnet trenger en strategi.

KOBLES TIL KONSPIRASJONSTEORI: Alvorlige tilfeller av vandalisme ved tre museer i Berlin kobles nå til tilhengere av konspirasjonsteorien QAnon. (Foto: AP Photo / Matt Rourke / NTB Scanpix)
KOBLES TIL KONSPIRASJONSTEORI: Alvorlige tilfeller av vandalisme ved tre museer i Berlin kobles nå til tilhengere av konspirasjonsteorien QAnon. (Foto: AP Photo / Matt Rourke / NTB Scanpix) Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Det tar tid å venne seg til tanken, men det må gjøres: Mye skade begås av kvinner og menn som er motivert av overbevisninger som har lite eller ingenting å gjøre med virkeligheten. Konspirasjonsteorier er på fremmarsj, og en av de mest smittsomme er den som kalles QAnon: Troen på at verden er styrt av en satanistisk kult som omfatter noen av klodens mektigste mennesker, som kidnapper barn for å torturere dem eller forgripe seg på dem eller begge deler.

TO VERDENER: Mens Joe Biden er nøye med smittevernregler under sin valgkamp, er situasjonen en helt annen på Donald Trumps folkemøter. Video/foto: NTB/AP Vis mer

Ifølge tilhengerne er den amerikanske presidenten Donald Trump den eneste som kan bekjempe denne onde klikken, og oppgjørets time nærmer seg. Konspirasjonsteorien har også knyttet til seg mange motstandere av coronatiltakene i mange land.

Nå har QAnon-tilhengere muligens stått bak innbruddet i tre museer i Berlin, der minst 63 uvurderlige kunstgjenstander ble skadet etter å ha blitt vandalisert med en slags olje. Angrepene lenkes til en tysk kjendiskokk og konspirasjonsteoretiker, Attila Hildmann. Han hevdet tidligere i høst at et av de tre museene, Pergamon-museet, er «Satans trone», og et sted der de «coronakriminelle» utfører menneskeofringer.

Det er i så fall det en eskalering av volden begått av QAnon-troende. Særlig i USA har de vært knyttet til trusler og kidnappinger, og anslag på steder og monumenter som angriperne mener er knyttet til den satanistiske kulten. I fjor definerte FBI QAnon som en potensiell, hjemlig terrortrussel. Donald Trump selv har ikke tatt avstand fra konspirasjonsteorien.

Politiske overbevisninger og handlinger har alltid vært knyttet til følelser vel så mye som fornuft. Men det er en betydelig utfordring for et samfunn når rene fantasier styrer det innbyggerne foretar seg, enten det er når de stemmer i valg eller når de velger å begå lovbrudd. Det er krevende å gå imot slike konspirasjonsteorier fordi de fremstår som forrykte for alle andre enn de som tror på dem. De som kommenterer og analyserer politiske prosesser tar fremdeles utgangspunkt i at folk er motivert av sine økonomiske og verdimessige interesser. Ennå er det få som stiller seriøse spørsmål om i hvilken grad konspirasjonsteorier som QAnon påvirker valg.

Både politi, politikere og samfunnsanalytikere trenger verktøy og strategier for hvordan de skal møte potensielt voldelige konspirasjonsteoretikere. Innbruddene i Berlin viser at det ikke lenger holder å trekke på skuldrene og himle med øynene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer